NY RAPPORT: Tre uker har gått siden kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS. Torsdag slapp Havarikommisjonen en rapport om blant annet foreløpig dannet hendelsesforløp. Foto: Jakob Østheim / Forsvaret / NTB scanpix
NY RAPPORT: Tre uker har gått siden kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS. Torsdag slapp Havarikommisjonen en rapport om blant annet foreløpig dannet hendelsesforløp. Foto: Jakob Østheim / Forsvaret / NTB scanpixVis mer

Havarikommisjonens rapport viser nye funn:

Besetningen trodde de kommuniserte med et av de tre nordgående fartøyene som de fulgte på radaren

Det var først like etter dette at besetningen på KNM Helge Ingstad ble klar over at de var på kollisjonskurs.

Det er tre uker siden fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS klokka 04:01. Torsdag 29. november utga Statens havarikommisjon for transport (SHT) en rapport om sjøulykken. Rapporten formidler informasjon som er innhentet i den innledende undersøkelsen, samt gi en foreløpig beskrivelse av hendelsesforløpet.

Torsdag 8. november seilte fregatten KHM Helge Ingstad sørover innaskjærs i farvannet nord for Bergen. Som normalt ved en transittetappe pågikk det navigasjonstrening.

Under seilasen sørover, med rundt 17-18 knops fart, var KNM Helge Ingstads AIS satt på «receiver modus», som betyr bare mottak og ingen utsendelse av egne data. Fartøyets lanterner var tent og fartøyet var synlig på radar. Ingstad opprettet lyttevakt på VHF kanal 80 som er trafikksentralens arbeidsfrekvens for området.

Kjørte med dekklys

Det var en klar natt da KNM Helge Ingstad seilte sørover i Hjeltefjorden, og lysene fra Stureterminalen vil ha vært synlige på lang avstand. Da terminalen først ble synlig for KNM Helge Ingstad, lå Sola TS til kai ved terminalen.

Fordi besetningen på tankskipet forberedte avgang, var dekket på Sola TS betydelig opplyst. På avstand vil det ha vært vanskelig å skille mellom lysene fra skipet og lysene fra terminalen. Det var heller ingen bevegelse i lysene ettersom tankskipet fortsatt lå til kai.

Begge disse faktorene har etter all sannsynlighet bidratt til at besetningen på KNM Helge Ingstad tidlig fikk inntrykk av at lysene tilhørte et stasjonært objekt, framkommer det i rapporten.

Sola seilte med dekkslyset på etter avgang fra Sture. Det kan ha medvirket til at KNM Helge Ingstad ikke kunne se lanternene.

Ingvild K. Ytrehus i Statens havarikommisjon for Transport. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Ingvild K. Ytrehus i Statens havarikommisjon for Transport. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Vis mer

Tankskipets bruk av dekkslys kan altså ha ført til at fregatten ikke så navigasjonslanternene etter at tankskipet hadde lagt ut fra kai.

- Rett etter vaktskiftet klokka 04:00 oppfatter mannskapet fortsatt at Sola TS er stasjonært. De mener at de ikke kan svinge styrbord fordi de må komme seg rundt dette objektet. De hadde også tre nordgående fartøy som de også måtte ta hensyn til, uttalte Ingvild K. Ytrehus, leder for fagstab ved Havarikommisjonen, under en pressekonferanse torsdag formiddag.

- Forståelig misforståelse

- At en tankbåt med fulle dekkslys beveger seg på kollisjonskurs med en sterkt opplyst oljeterminal i bakgrunnen, som gjør at tankbåten går i ett med bakgrunnen, så skjønner jeg godt at en sånn misforståelse kan oppstå, sier tidligere fregattsjef Jacob Børresen.

Tidligere flaggkomandør Jacob Børresen. Foto: Rune Myhre / Dagbladet
Tidligere flaggkomandør Jacob Børresen. Foto: Rune Myhre / Dagbladet Vis mer

Børresens første reaksjon da han hørte nyheten var sorg.

- Og så lurte jeg på som mange andre hvordan dette kunne skje, sier han videre.

I tillegg til at AIS var satt på «receiver modus», synes Børresen korrespondansen via VHF var merkelig.

- Den ble ikke korrekt utført. Man skal alltid fortelle hvilket fartøy man kjører i starten av en VHF-samtale.

Før operatøren starter sending, må han/hun lytte på kanalen for å forvisse seg om at sendingen ikke vil forstyrre pågående korrespondanse. Viser det seg at sendingen likevel forstyrrer en radioekspedisjon som er i gang, skal operatøren straks avslutte når en av radiostasjonene ber om det.

- Den foreløpige rapporten gir ikke grunnlag for å plassere ansvaret for kollisjonen, men den påpeker at det er tre parter som er involvert, fregatten, tankbåten og trafikkontrollsentralen på Fedje. Blant spørsmålene som forblir ubesvarte er hvorfor Fedje ikke grep inn tidligere og mer resolutt for å forhindre at den situasjonen oppsto som til slutt førte til at fregatten og tankbåten kolliderte, sier Børresen.

Misforstått kommunikasjon

Etter vaktskifte på brua rundt 03:45 var det denne KNM Helge Ingstads situasjonsforståelse av at lysene tilhørte et stasjonært objekt som lå til grunn. Selv om Sola TS la fra kai omtrent på dette tidspunktet, var det fortsatt liten relativ bevegelse på lysene mens tankskipet svingte fra en sørlig til en nordlig kurs, heter det i rapporten.

Fartøyets bruk av dekkslys etter avgang førte til at besetningen på KNM Helge Ingstad ikke så navigasjonslanternene på Sola TS. Da KNM Helge Ingstad cirka klokka 04:00 meldte at de ikke kunne svinge styrbord, var dette basert på en vedvarende oppfatning av at lysene de så var stasjonære og at en styrbord sving ville føre dem rett inn i det opplyste objektet.

De trodde dessuten at de kommuniserte med et av de tre nordgående fartøyene som de fulgte på radaren. Det var først like etter dette at besetningen på KNM Helge Ingstad ble klar over at de var på kollisjonskurs, og det var da ikke mulig å unngå kollisjonen.

Havarikommisjonens foreløpige analyse er at ingen enkelt handling eller hendelse ledet til ulykken, men at ulykken kan forklares med en rekke sammensatte faktorer og omstendigheter. Undersøkelsesgruppen arbeider med å avdekke og forstå disse faktorene. Havarikommisjonen har til nå ingen indikasjoner på at tekniske systemer ikke har fungert som forutsatt fram til kollisjonen.