-  Beskjedenhet kan forebygges

Psykolog Tore Aune mener beskjedenhet er en lidelse som ikke tas alvorlig nok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRONDHEIM (Dagbladet): -  Beskjedenhet er veldig underdiagnostisert i barne- og ungdomsåra. Ungene sliter med dette fra tidlig barndom, men de oppsøker ikke hjelp før seint i ungdomstida eller i tidlig voksen alder, sier Tore Aune til Dagbladet.

Han er tilknyttet Psykologisk institutt ved NTNU i Trondheim og i gang med et spennende forskningsprosjekt i Nord-Trøndelag. Prosjektet går ut på å forebygge beskjedenhet.

-  Jeg tror absolutt at dette er noe man kan forebygge. Egentlig bør man ta tak i dette i barnehagen og i barneskolen, ikke bare tenke at beskjedenhet er noe de vokser av seg, sier Aune.

Må eksponeres

Tore Aune har foretatt en spørreundersøkelse blant alle ungene fra 6. til 9. klasse i to kommuner i Nord-Trøndelag.

Den viser at det er 12- 13 prosent som lider så mye av beskjedenhet at det hemmer dem: De slutter for eksempel å være med på aktiviteter som idrett, bursdager og liknende.Det forebyggende arbeidet går ut på å undervise lærere, foreldre, helsepersonell, barnevern og PPT-tjenesten om beskjedenhet. I tillegg er det laget et kursopplegg for elevene.

-  Det handler om at de skal bli kjent med sine egne fysiologiske reaksjoner: Finne ut hva redsel er og prøve å normalisere det. Det er vanlig å tro at man er alene om å ha dette problemet, sier Aune.

Så prøver han å få tak i barnas tanker, for de har en indre samtale som sier at «dette får jeg ikke til» eller «de andre liker meg ikke» og så videre.

-  Gjennom dette skal ungene lære å forske litt på seg selv, og så må de eksponeres. De må prøve å gjøre det som de synes er så vanskelig.

En forløper

Til høsten vil forskeren komme tilbake til de samme elevene for å foreta en ny undersøkelse og se om det forebyggende arbeidet har hatt noen virkning.

-  Hvorfor er ikke denne problematikken tatt mer på alvor?-  Man har tenkt at dette ikke angår barn, at det er en beskjedenhet man vokser av seg. Men man gjør ikke det. Det får ofte en oppblomstring i ungdomstida, og så er det mange som begynner å ruse seg for å våge å slippe seg mer løs, forteller Aune.

Beskjedenhet kan gå over i sosial angstlidelse, som er den tredje mest hyppige psykiatriske lidelsen - etter depresjon og rusproblematikk.

-  Men det er sånn at sosial angstlidelse i barndom kan føre til rusproblematikk og depresjon i voksen alder. Så det ser ut som beskjedenhet er en forløper til veldig mye, sier Aune.20 % av alle nyfødte har dette i seg: Hvis du løfter opp seks uker gamle barn foran et ukjent ansikt, så vil en av fem snu seg bort (overraskelsesrefleks).

Flest gutter hemmes

Når det gjelder problemer tilknyttet beskjedenhet, er det sannsynligvis dobbelt så mye av dette i Norge og Norden. Og det ser ut som det er langt flere gutter enn jenter som hemmes av beskjedenhet.

-  Til en viss grad er dette arvelig, men miljøet spiller også en stor rolle. Overbeskyttelse og lite følelsesmessig kontakt med ungene er med på å fremme beskjedenhet. Det gjør selvsagt også kritikk.

Når han snakker med lærerne om hvordan beskjedenhet kan forebygges, understreker Aune at det må skapes et læringsmiljø der det er lov å dumme seg ut. -  Det å gjøre feil skal æres i stedet for å bli slått ned på. Det å prøve er det viktigste. Ros aktiviteten, ikke prestasjonen, og slå ned på all latterliggjøring, sier Aune.

MYTE: - Man kan ikke «vokse av seg» beskjedenhet, hevder psykolog Tor Aune.
MANGE LIDER: I en undersøkelse blant barn og unge i Nord-Trøndelag har psykolog Tore Aune funnet at 12- 13 % av de spurte hemmes av beskjedenhet.