KONTROVERSIELT: Ansettelsen av Leyla Hasic i Islamsk Råd er omstridt. Kulturdepartementet vurderer om organisasjonen oppfyller kravet til statsstøtte. Samtidig har en rekke store muslimske menigheter vurdert å melde seg ut av paraplyorganisasjonen. Foto: Privat
KONTROVERSIELT: Ansettelsen av Leyla Hasic i Islamsk Råd er omstridt. Kulturdepartementet vurderer om organisasjonen oppfyller kravet til statsstøtte. Samtidig har en rekke store muslimske menigheter vurdert å melde seg ut av paraplyorganisasjonen. Foto: PrivatVis mer

Leyla Hasics Islamsk Råd

Beskrevet som «en sentral person i det kvinnelige islamistmiljøet» og spredte konspirasjonsteorier om 11.9: - Hun angrer

Islamsk råds ansettelse av nikabkledde Leyla Hasic har vekket sterke reaksjoner. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Islamsk Råd Norges (IRN) ansettelse av den 32 år gamle nikab-brukeren Leyla Hasic, har skapt voldsomme reaksjoner etter at Klassekampen omtalte saken tirsdag.

Hasic, som vil ha et særlig ansvar for internt kommunikasjonsarbeid og brobygging i sin nye stilling i Islamsk Råd Norge, er tidligere omtalt i boka «Norsk jihad» fra 2013. I boka skriver forfatter Lars Akerhaug om kvinnen, som i 2010 skiftet navn fra Melissa Colakovic til Leyla Hasic.

- En helt vanlig norsk jente

Beskrevet som «en sentral person i det kvinnelige islamistmiljøet» og spredte konspirasjonsteorier om 11.9: - Hun angrer

«En sentral person i det kvinnelige islamistmiljøet er en ung kvinne fra Østfold. For få år siden var hun en helt vanlig norsk jente med bakgrunn fra Balkan. I hjembyen Sarpsborg drev hun en kafé», innleder han.

Ifølge Akerhaug deltok kvinnen i en støttegruppe for Arfan Bhatti på Facebook. Hun skal også ha vært aktiv i promotering av den muslimske vekkelsesorganisasjonen Islam Net, kan man lese i boka.

Akerhaug omtaler kvinnen på Facebook tirsdag, der han gjentar påstander fra boka - som blant annet at hun i lengre tid (før 2013, red.anm.) også har uttrykt ekstreme holdninger.

- Hun har vært den viktigste frontfiguren for å forsvare retten til å bære nikab, en sak som stort sett har vært forbeholdt Islam Net og ytterliggående organisasjoner, sier Akerhaug til Dagbladet om hvorfor kvinnen omtales som «en sentral person i det kvinnelige islamistmiljøet».

Navnet hennes dukket opp på Akerhaugs radar da han jobbet med boka.

- Hun har markert seg i mange sammenhenger, og det er ikke noe overdrivelse å kalle hennes Norges synligste nikabforkjemper, sier han.

11. september-konspirasjon

På en nettside Dagbladet har sett, skrev hun følgende i 2009:

«Hvorfor var det ikke en eneste jøde på jobb da tvillingtårnene ble angrepet av ‘al-Qaida’? Er det meninga at vi muslimer skal legge oss flate, akseptere at dere dreper våre barn og kvinner? Skal vi godta at dere har lyst å rydde oss vekk fra jordens overflate?».

OMTALT I BOKA: Forfatter og journalist Lars Akerhaug skrev om Hasic boka «Norsk jihad» fra 2013. Her holder han et innlegg under Justisdepartementets radikaliseringskonferanse i 2013. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix
OMTALT I BOKA: Forfatter og journalist Lars Akerhaug skrev om Hasic boka «Norsk jihad» fra 2013. Her holder han et innlegg under Justisdepartementets radikaliseringskonferanse i 2013. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix Vis mer

Påstanden om at det ikke var en eneste jøde på jobb i tvillingtårnene, da USA ble rammet av terror 11. september 2001, har blitt gjentatt en rekke ganger. Men ble tidlig avkreftet og avkledd som en konspirasjonsteori uten hold i virkeligheten.

- Tar avstand

Generalsekretær i Islamsk Råd, Mehtab Afsar, sier til Dagbladet at han har kjent til opplysningene en god stund.

- Vi har snakket med henne, og konfronterte henne med dette under ansettelsesprosessen. Da gjorde hun det helt klart at dette er uttalelser hun tar avstand fra, og som hun angrer på, sier Afsar.

Han forteller at uttalelsene om 11. september ble gitt på et tidspunkt da Hasic ikke var like praktiserende som i dag, og understreker at hun siden har jobbet med å snu folk med ekstreme holdninger gjennom dialog.

FÅR KRITIKK: Leder i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
FÅR KRITIKK: Leder i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Slike uttalelser er ikke noe hun kan stå inne for i dag, og hun angrer på at hun har skrevet det, sier Afsar.

Dagbladet har presentert Leyla Hasic for påstandene i denne saken, og har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar, men så langt uten hell.

- Under ansettelsesprosessen spurte vi om det var noe vi burde vite. Hun fortalte om dette og sa at hun angret. Da tenker vi at det er fint at hun har snudd, sier generalsekretæren i IRN til Dagbladet.

Aktivist

I fjor høst stilte Leyla Hasic opp i «Debatten» på NRK ikledd nikab. Hun ble dermed den første som stilte opp i en norsk TV-debatt med det heldekkende plagget.

- Jeg mener at nikab gjør meg fri fra veldig mye. Motepress, skjønnhetspress og kroppspress, noe som er et økende problem i verden rundt, ikke bare i Norge, sa hun under debatten.

Hun har også deltatt i det profilerte NRK-programmet «Brennpunkt» om nikab-bruk.

Hun var også svært engasjert i en nikab-debatt i Østfold, da politikerne vedtok at det heldekkende plagget skulle bli forbudt å bære i klasserommet i Østfold-skolen. Hun sluttet på St. Olav videregående skole som følge av forbudet. Hasic er opprinnelig fra Bosnia, men er oppvokst i Sarpsborg.

Hun har også vært medlem i den muslimske organisasjonen Sisters corner, en kvinnegruppe hvor alle bruker nikab.

Vurderer å trekke statsstøtte

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har bedt juristene i departementet om å se på om Islamsk Råd fortsatt oppfyller betingelsene for å få statsstøtte.

-Jeg har bedt juristene i departementet se på om Islamsk Råd er i stand til å ivareta vilkårene for bevilgningen de har fått av et enstemmig Storting, sier Hofstad Helleland.

Nå har hun i tillegg innkalt Islamsk Råd Norge (IRN) til et møte etter at det mandag ble kjent at den eneste kvinnelige ansatte i organisasjonen bærer det ansiktsdekkende sløret nikab.

Ansettelsen av Leyla Hasic (32) ble gjort mulig etter at et enstemmig Storting høsten 2015 vedtok å øke statsstøtten til IRN fra 816 000 til 1,3 millioner kroner. Det var IRN selv som søkte om ekstra penger til en ny stilling.

Offentlig profil

Sindre Bangstad, forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, var kjent med Leyla Hasic før debatten blusset opp i går.

- Hun har vært en nikab-forkjemper i årevis. Hun har vært veldig offentlig og en profil vi har kjent til lenge, sier han til Dagbladet.

KJENT MED HASIC: Sindre Bangstad, sosialantropolog ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning. Foto: Privat
KJENT MED HASIC: Sindre Bangstad, sosialantropolog ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning. Foto: Privat Vis mer

Islam-eksperten sier nikab-bruk er knyttet til salafisme, en ultrakonservativ gren av islam.

- Hun har vært knyttet til Islam Net, som representerer en form for salafisme som er aktivistisk og pågår med demokratiske virkemidler.

- Det virker nok så tydelig at det å fremme nikab offentlig i disse åra er et politisk prosjekt, sier han.

Han sier han også synes det er bekymringsfullt at Hasic har spredd konspirasjonsteorier om 11. september.

- På et tidligere tidspunkt har Islam Net-leder Fahad Qureshi anbefalt en konspirasjonsfilm om 9/11 kalt «Loose Change» - en dokumentar som absurd nok ble vist på NRK. Det er liten tvil om at sånne konspirasjonsteorier finnes i disse miljøene, sier han.

Intern og ekstern kommunikasjon

I utlysningen til stillingen i Islamsk Råd Norge, som fortsatt kan leses på nettet, ble det søkt etter en administrasjonskonsulent/kontormedarbeider med ansvar blant annet for å utvikle systemer for intern og ekstern kommunikasjon og vedlikehold av hjemmeside og sosiale medier, skriver NTB.

Ansettelsen har også vekket harme hos flere norske menigheter. I går meldte Norges største muslimske menighet, det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina, seg ut av Islamsk Råd. Flere moskeer vurderer nå å melde seg ut.

Belastende

I boka «Norsk jihad» kan man også lese at Hasic er åpen om at valget om å gå med nikab har vært en stor personlig belastning:

«For henne ble veien til islam samtidig et brudd med venner og familie, som ikke godtok hennes valg om å ikle seg en drakt som satte henne på siden av det norske samfunnet.»

Afsar sier det er sunt med en debatt rundt nikab-bruk, men etterlyser en redelig og opplyst debatt.

- Det må være en saklig debatt basert på fakta, ikke synsing. Ikke antagelser og fremstilling av en sak basert på feil premisser. Vi må ha debatt, og at det blir så mye fokus rundt den ene personen er selvfølgelig belastende for henne, selv om hun er en sterk person, sier han.

Han mener Islamsk Råd har vist åpenhet ved å ansette en nikab-bruker.

- Det er viktig å vise at det går an å være aktiv i samfunnet og arbeidslivet, og at man kan være integrert selv om man går annerledes kledd. Hun ble ansatt i februar, og siden har vi sett at hun er utrolig aktiv. Vi velger å ha fokus på hva hun kan gjøre, og hun har levert på alle arbeidsoppgavene vi har etterlyst. Som kontormedarbeider har hun vært kjempedyktig.