<strong>PROPAGANDA:</strong>  Frp-byråd og sentralstyremedlem Sylvi Listhaug mener hun har funnet skjult politisk propaganda i lærebøker. Foto: Elisabeth Sperre Alnes
PROPAGANDA: Frp-byråd og sentralstyremedlem Sylvi Listhaug mener hun har funnet skjult politisk propaganda i lærebøker. Foto: Elisabeth Sperre Alnes Vis mer

Beskylder lærebokforfattere for politisk hjernevask

- Som å lese partiprogrammet til Rødt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| (Dagbladet): Sentralstyremedlem i Fremskrittspartiet Sylvi Listhaug  er sjokkert og oppgitt over det hun mener er skjult politisk propaganda i skolebøker i grunnskolen.

Byråden har gått gjennom flere skolebøker, blant annet den populære læreboka Kosmos 10, utgitt på Fagbokforlaget.

- Læreboka Kosmos er tilfeldig valgt, men mye av det som står der er helt hårreisende. Den er full av påstander, skremselspropaganda og til tider direkte feilinformasjon, sier Listhaug  til Dagbladet.

Listhaug kjenner ikke til forfatterene fra før, men ut fra boka mener hun at de trolig kan plasseres på ytterste venstre.

- Det er nesten som å lese partiprogrammet til partiet Rødt av og til, synes hun.

Skrevet av 16-åringEkstemplet hun mener er det drøyeste i boka handler om klimaendringene.

«Millioner kommer til å dø som følge av tørste. Klimaforandringene kommer til å føre til humanitære katastrofer. Millioner vil bli drevet på flukt. Tusener kommer til å dø. Europa kommer til å stenge sine porter for å forhindre matmangel. De fattige landene i Asia kommer til å bukke under».  

De dystre spådommene, som er en del av et teksteksemel, oppgis å være hentet fra nettsiden til fn, og kilden oppgis med navn.

- Når vedtok EU og stenge sine porter for å unngå matmangel. Dette er bare tull og dommedagsprofetier. I boken kommer det heller ikke fram at kilden er en 16 år gammel gutt, som har vært med i FN-sambandets ungdomspanel, sier Listhaug.

Frp-byråden er overbevist om at det sikkert finnes en rekke eksempler på lærebøker som er gjennomsynet med forfatternes politiske syn.

-  De fleste lærere har nok et standpunkt på venstresiden. Det må de gjerne ha. Men skolen skal lære oss å reflektere selv. Da må man få presentert flere synsvinkler slik at man kan gjøre seg opp en mening selv. Skolebøkene bør ha et minstekrav til balanse. Det kan ikke være fritt fram til nærmest å trykke sitt eget partiprogram. Denne boka er ikke noe annet enn hjernevask. Hadde jeg hatt barn som hadde hatt denne boka på pensum, så hadde jeg satt ned foten. Jeg vil oppfordre foreldre til å følge litt med på hva som står i lærebøkene og ta det opp med skolen hvis det ikke holder mål, sier hun.

«Kosmos 10»

• Kosmos 10 er en lærebok for 10. klasse som samler geografi, historie og samfunnskunnskap en bok.

•Utgitt i 2008 på Fagbokforlaget

• Er ifølge forlaget solgt i 20 000 eksemplarer - cirka en tredel av alle norske tiendeklassinger.

-Ingen politisk agenda
Både forfatterene og forlaget er enig med Listhaug i at lærebøkene bør være politisk balanser.

- Læreverk brukes av potensielt mange elever, og vi har ingen politisk agenda. Målet er å speile mangfoldet i virkeligheten i størst mulig grad. Om vi har lykkes får være opp til andre å vurdere, sier forlagssjef for undervisning, Thor Jørgen Kristiansen.

- I boka har vi forsøkt å ivareta balansen. Men med enkeltstående eksempler kan det vel være mulig å lese slik man vil, sier forfatter Ståle Bråthen. 

- Avsnittet der vi siterer en 16-åring er brukt som inngangspunkt til en debatt. Det kan være kraftig kost, men det er tatt med for å skape debatt for tenåringer. Slik sett er det brukt som en pedagogisk tankevekker, forteller John Harald Nomedal.

Han har vanskeligheter med å forstå at Listhaug synes innholde i boken er politisk ubalansert.

- Vi har ikke hatt noen politisk agenda for stoffet. Når du leser boken i sin sammenheng så tror jeg det er mer balansert enn når hun presenterer noen løsrevne sitater. Noe av kritikken hennes går på at vi skriver mange mener, noen mener, og liknende. Det er nettopp for å få fram at forskjellige grupper av folk har forskjellige meninger, noe som er samfunnsfag i et nøtteskall, sier han.

Hjernevask?

Her er noen av påstandene i Kosmos 10 Sylvi Listhaug reagerer på:

(Listhaugs kommentarer i kursiv.)

I fattige land slår ofte bedrifter fra rike land seg ned. De flytter dit for å få billig arbeidskraft slik at de kan produsere varer så rimelig som mulig. Produksjonen gir ofte mye søppel og annen forurensing. Rike bedrifter øker slik sett forurensingen i mange fattige land. Hva synes du om det?
 
- Hva med at bedriftene skaper arbeidsplasser, betaler skatter, lærer opp befolkningen og skaper verdier der de etableres? Spør Listhaug
 
Storbyene er miljøbomber
Byene påvirker miljøet på jorda. De legger beslag på jordbruksland, våtmarker og områder med villmark. Vakre naturlandskap omdannes til sterkt utbygde kulturlandskap, som er preget av luftforurensing, transportproblemer og knapphet på ledig plass.

- Mener forfatterne at vi skal flytte tilbake på landsbygda alle sammen og drive med selvberging?
 
Befolkningsveksten er en trussel mot verdens naturressurser. Den er ikke bærekraftig. Med dagens forbruk kan ikke kommende generasjoner få tilfredsstilt behovene sine. Slik det er i dag, vet vi at det er nok mat til alle menneskene på jorda. Vi må bare få en rettferdig måte å fordele den på. Rike land må derfor være villig til å gi avkall på noe av velstanden sin.

- Er Kina et ideal for forfatterne? Skal vi innføre ett-barns-politikk verden over? Dessuten, fattige land er ikke fattige fordi vi er rike. Det er direkte feil og basert på radikalt tankegods fra 70-tallet. De siste tiårene har millioner av mennesker kommet ut av fattigdom på grunn av globalisering og handel over landegrensene.
 
En grunn til Kinas suksess er at landet tiltrekker seg internasjonale investeringer. Landet er med i en merkelig konkurranse. Sammen med andre fattige land konkurrerer det på en måte om å være dårligst. Fattige land som arbeidere lavest lønn, får ofte oppdrag fra internasjonale bedrifter.

Mange liker ikke utviklingen. De spør om ikke dette er å utnytte fattige arbeidere, og om det ikke er galt å lure seg unna strenge miljøkrav i hjemlandet. De peker på at internasjonale fagforeninger bør motarbeide utviklingen, og at myndigheter i fattige land ikke bør akseptere en slik utvikling.

- Dette er en hårreisende påstand. Mener forfatterne at konkurranse mellom land er skadelig? I så fall, hvordan skal fattige land komme seg ut av fattigdom hvis de ikke skal tiltrekke seg utenlandske investeringer eller stimulere til vekst i eget land?

Landet (USA) har også tatt i bruk et annet virkemiddel mot terror. Menneskerettighetene har blitt innskrenket både i USA og land det har okkupert. Politi og militære myndigheter kan holde personer som er mistenkt for terror, i fengsel på ubestemt tid.
Å gå til krig for å bekjempe terror fjerner ikke dens årsaker. Mange mener derfor at krig ikke er det rette virkemidlet mot terrorisme.

- Ordvalget er interessant: at USA har «okkupert» andre land. Det er også interessant at de hevder «mange» mener krig mot terror ikke fjerner dens årsaker. Hvem er disse «mange »som det hele tiden refereres til?

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer