Beskylder rederne for skattetriksing

Finansminister Gudmund Restad går til frontalangrep mot landets redere. I oppsiktsvekkende harde ordelag beskylder han rederne for å trikse med tall og utnytte dagens skattesystem. Samtidig avslører han at skattesystemet han selv støtter, er fullt av smutthull.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De knallharde beskyldningene kommer fram i et brev finansministeren har sendt Norges Rederiforbund. Brevet tilbakeviser Rederiforbundets påstander om at årets budsjettforslag vil gi næringen en årlig skatteskjerping på 830 millioner kroner.

Det reelle tallet er 120 millioner, mener Restad. Han bruker følgende karakteristikker om redernes regnestykker:

  • Ubegrunnede påstander
  • Misvisende antakelser
  • Ingen dokumentasjon
  • Ikke realistiske forutsetninger

Skattegymnastikk

Samtidig avslører Gudmund Restad i brevet at han kjenner til diverse smutthull i rederienes meget gunstige skattesystem. Systemet er dermed enda bedre for rederne enn tidligere antatt:

Når rederiene deler ut deler av overskuddet som utbytte, skal mottakeren skatte av pengene. Restad tror imidlertid ikke rederne vil gjøre dette.
Isteden vil de velge følgende framgangsmåte: Ved å skrive ned aksjekapitalen og tilbakebetale deler av den til aksjonærene, unngår aksjonærene skatt. Da er nemlig pengene allerede beskattet. Restad sier det på denne måten:

«Departementet antar at rederiene vil innrette seg slik at en i minst mulig grad vil dele ut utbytte når dette utløser beskatning.»
Han er også overbevist om at rederiene vil drive annen skattegymnastikk for å få skatten så lav som mulig.

«Rederiforbundets beregninger for økt skatt på finansinntekt kan også tyde på at rederiene har hatt store skattefrie finansinntekter, noe som er i strid med forutsetningene da det nye skattesystemet ble vedtatt,» skriver Restad.

- Åpen låvedør

Skattepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Tore Nordtun, karakteriserer brevet fra Restad som meget oppsiktsvekkende .

- Brevet dokumenterer at rederiene selv bestemmer hva de vil betale i skatt. Det er ikke snakk om et hull i skattesystemet. Det er en låvedør på vidt gap. Finansministeren bekrefter nå til fulle det vi har hevdet hele tida. Det vi ble hånt for å påstå, innrømmer nå Restad selv, triumferer Nordtun.

I Jagland-regjeringens forslag til nasjonalbudsjett for 1998 listet Ap-regjeringen opp følgene av sentrumspartienes nye skattesystem for rederiene.

«En reder vil få en samlet skattelette på 15 millioner kroner dersom rederiselskapet vedkommende eier har et årlig overskudd på 10 millioner kroner og rederen ikke tar ut dette overskuddet som utbytte før etter 10 år. Hvis rederen venter 20 år med å ta ut utbytte vil skattelettelsen være på over 100 millioner kroner,» heter det i nasjonalbudsjettet for inneværende år.

Direktør Jon E. Johnsen i Norges Rederiforbund, viser til at dette skattehullet ikke gjelder rederiene spesielt, men følger av beskatningen av konserner generelt.

- Vi har fra vår side ønsket at hull i loven skal tettes. Dette tok vi opp med Finansdepartementet i februar 1997. Finansministeren tar også opp dette i sitt svarbrev til oss, sier Johnsen.