Beskylder Tyrkia for å hindre kurdisk IS-motstand

Mens Tyrkia trapper opp deltakelsen mot IS-jihadistene, blir landet selv beskyldt for stikke kjepper i hjulene på den kurdiske motstanden.

PROTESTERER: En tyrkisk kurder løper vekk fra tåregassen som tyrkisk politi har brukt mot demonstrasjonene langs den tyrkisk-syriske grensen i den sørøstlige byen Suruc. Foto: Murad Sezer / REUTERS / NTB Scanpix.
PROTESTERER: En tyrkisk kurder løper vekk fra tåregassen som tyrkisk politi har brukt mot demonstrasjonene langs den tyrkisk-syriske grensen i den sørøstlige byen Suruc. Foto: Murad Sezer / REUTERS / NTB Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Tyrkia har en sørlig grense mot Syria på 822 kilometer, som formes nærmest naturlig av de høye fjellene. De siste dagene har flere stimlet sammen langs grensen for å se på kampene mellom IS-jihadistene og de kurdiske styrkene som stadig kommer nærmere.

I løpet av helgen har frustrerte kurdere fra både Syria og Tyrkia demonstrert langs grensen mot det de mener er en bevisst tilbakeholdelse av kurdiske krigere.

- Tyrkia slipper IS-jihadister inn i Syria, mens de samtidig stopper kurdere som nå strømmer til grensen mot Syria for å delta i kampene mot IS, sier norskkurderen Refîk Gefur.

Han er talsmann ved Kurdistans Nasjonal Kongress (KNK), en internasjonal paraplyorganisasjon for kurdiske partier, frivillige organisasjoner og menneskerettighetsaktivister.

- Utnytter situasjonen Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan sa på søndag under konferansen World Economic Forum i Istunbul at mer innsats skal settes inn mot IS.

- Vi må først av alt sikre våre grenser, og det er derfor vi bør innføre flyforbudsone og en sikkerhetssone, sa presidenten.

Dette har Gefur liten tro på. Han mener at Tyrkia utnytter situasjonen til å ta kontroll over Kobani.

Fakta om kurdere i Irak

• Kurderne utgjør 15-20 prosent av Iraks befolkning på 35 millioner.

• Kurderne har hatt et selvstyrt område nord i Irak siden Golfkrigen i 1991, men grensen ble fastsatt av utfallet av kampene i 1991, og store kurdiskbefolkede områder har ligget sør for grensen. Det gjelder framfor alt byen Kirkuk som irakiske kurdere har betraktet som sin hovedstad.

(NTB)

- Dette blir det samme som en okkupasjon av syriske byer, sier han.

KNK har hovedsete i Brussel i Belgia, hvor Gefur for tiden befinner seg. Han forteller at han har tett kontakt med kurdere i både Tyrkia og Syria.

Nødvendige tiltak Mer enn 150.000 syriske flyktninger har strømmet inn i Tyrkia i løpet av den siste uka, på flukt fra IS som forrige helg prøvde å ta over den strategisk viktige byen Kobani. FN har varslet at så mange som 400.000 mennesker kan velge å flykte og forsøke komme seg over til den tyrkiske siden.

Den tyrkiske ambassaden i Oslo avviser anklagene og sier at Tyrkia vurderer IS som en terroristorganisasjon som er en direkte trussel mot Tyrkia og tyrkiske borgere.

De stengte grensene begrunnes med at en forutsetning for å flyktningsstatus er at man ikke kan dra tilbake til det landet man kom i fra.

- Kampen mot terrorisme trenger en helhetlig tilnærming. PKK - kurdernes parti i Tyrkia - er en terroristorganisasjon akkurat som IS, sier viseadministrasjonssjef ved ambassaden Ülkü Kocaefe.

PKK har ført en geriljakrig mot den tyrkiske regjeringen i tre tiår. I 2013 inngikk partiet våpenhvile med tyrkiske myndigheter, men gruppen anses fortsatt som en terrororganisasjon av både Tyrkia, USA og EU.

Fakta om kurdere i Syria

• Mellom én og to millioner kurdere i Syria, flere av disse er etterkommere etter kurdere som flyktet fra forfølgelse i Tyrkia på 1920-tallet.

• Kurdere i Syria er ikke anerkjent som egen etnisk minoritet, og kurdisk er ikke tillatt brukt i offentlig sammenheng.

• Syriske myndigheters undertrykkelse og arabiseringspolitikk fikk mange kurdere til å flykte videre til Libanon, hvor det fortsatt bor en kurdisk minoritet.
(Store norske leksikon)

- Vi snakker om den tyrkiske grensen som grenser til en av de største krigene på lenge. Vi må ta alle nødvendige forbehold, sier Kocaefe.

- Setter liv i fare Trude Falck er seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp som samarbeider med lokale organisasjoner som driver humanitært arbeid på grensen. Hun mener også det er problematisk at den kurdiske motstanden i Syria ikke kan få forsterkninger via Tyrkia.

- Problemet for kurderne som kjemper i Syria [i partiet PYD] er at de er alliert med tyrkiske PKK, som fortsatt står på EU og USA sin terrorliste, sier Trude Falck, Seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp.

Hun mener det er all grunn til å vurdere om man bør ha en sterkere samarbeid med PYD, siden de har vist seg å være en sterk motstander av IS. Mandag ble det meldt at minst 15 tyrkiske pansrede stridsvogner er stilt opp ved grensen til Syria, som følge at granater fra IS-krigere har truffet tyrkisk territorium.

Norsk Folkehjelp har også kritisert Tyrkia for å sette menneskeliv i fare ved å stenge grensen i perioder. Ülkü Kocaefe ved den tyrkiske ambassaden i Oslo avviser dette og forsikrer om at grensen er åpen for alle som søker ønsker å søke tilflukt i Tyrkia.

Nærmer seg De kurdiske styrkene har den siste uken kjempet harde kamper mot en ekstreme jihadistgruppen IS - den såkalte Islamske stat - om byen Kobane, eller Ayn al-Arab som den kalles på arabisk.

- De skyter med bomber og slik, men de klarer ikke å komme inn i Kobani ennå. Geriljakrigerne har klart å stoppe angrepene, sier Refîk Gefur.

- Vi vil ikke gi fra oss Kobani, legger han til, men innrømmer samtidig at de mangler både militært utstyr og personell til å holde det gående veldig mye lenger.

Kampen mot Den islamske stat (IS)

• 7. august: USAs president Barack Obama gir grønt lys til luftangrep mot Den islamske staten (IS) i Irak. Han begrunnet dette med at luftangrepene skal forhindre at islamistgruppen begår folkemord på minoritetsgrupper.

• 8. august: Amerikanske kamfly angriper IS for første gang nær byen Erbil nord i Irak.

• 5. september: USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Polen, Tyrkia, Canada, Australia og Danmark danner en koalisjon mot IS i Irak.

• 7. september: Amerikanske kamfly angriper IS nær Haditha-demningen vest i Irak.

• 10. september: Obama sier at han ikke vil nøle med å utvide luftangrepene mot IS til Syria for å utslette bevegelsen fullstendig.

• 19. september: Frankrike gjennomfører sitt første flyangrep mot IS i Irak.

• 23. september: USA opplyser at koalisjonen har gjennomført sitt første luftangrep mot IS i Syria.

• 24. september: Utenlandske fly bomber IS-stillinger utenfor den kurdiske byen Kobani i Syria, like ved grensen til Tyrkia.

Søndag ble minst 12 personer skadd etter at raketter fra IS traff for første gang traff den kurdiske byen. Mandag skjedde det igjen. Eksilorganisasjonen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) bekrefter også at minst 40 kurdiske krigere er blitt drept i kamper om byen og av selvmordsbombere den siste uka.

Trenger penger Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har bedt europeiske land stille opp mer for de rundt 1,5 millioner syrerne som har flyktet over grensen til Tyrkia. Ifølge FN har rundt 2,5 millioner syrere flyktet siden borgerkrigen startet for tre og et halvt år siden. Det tilsvarer omkring 10 prosent av befolkningen i landet. Giverkonferansen avholdes i Berlin 28. oktober.

FN har bedt verden om 497 millioner dollar (3,2 milliarder kroner) for å hjelpe syriske flyktninger i Tyrkia. Til nå er det kun kommet inn midler til å dekke 21 prosent av innsatsen.

- Vi har kommet til en situasjon hvor vi er ansvarlige for en helt ny folkegruppe, sier Ülkü Kocaefe ved den tyrkiske ambassaden i Oslo.

ISIL

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer