Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Iran-krisen

Beskyldes for iransk avledningsmanøver

Donald Trump beskyldes for å ha likvidert Qasem Soleimani for å trekke oppmerksomhet vekk fra riksrettssaken som er under oppseiling.

TETT KNUTE: Donald Trump har mye å stri med på hjemmebane. Nå beskylder politiske motstandere ham for å trappe opp konflikten med Iran for å trekke oppmerksomhet vekk fra innenrikspolitiske problemer. Foto: JIM WATSON / AFP
TETT KNUTE: Donald Trump har mye å stri med på hjemmebane. Nå beskylder politiske motstandere ham for å trappe opp konflikten med Iran for å trekke oppmerksomhet vekk fra innenrikspolitiske problemer. Foto: JIM WATSON / AFP Vis mer

Den iranske generalen ble drept i Bagdad natt til fredag, i et rakettangrep beordret av president Trump.

Den demokratiske presidentkandidaten Elisabeth Warren beskyldte søndag Trump for «Wag the dog»-taktikk etter likvidasjonen av generalen.

- Vi vet at Trump er veldig opprørt over den kommende riksrettssaken. Se hva han gjør nå: Han bringer oss på randen av krig.

Warren sier til CNN at det er «rimelig» å stille spørsmålet om hvorvidt timingen av likvidasjonen av Suleimani er påvirket av innenrikspolitiske hensyn.

- Det er en grunn til at han valgte dette tidspunktet, ikke for en måned siden, ikke om en måned, og ikke en mindre aggressiv, mindre farlig respons, sier Warren.

I filmen Wag the Dog fra 1997 starter den amerikanske presidenten en krig for å trekke oppmerksomheten vekk fra en pikant sex-skandale like før valget. Begrepet, som på norsk blir noe slik som å «logre hunden», har blitt stående som en betegnelse på antakelser om kynsike innenrikspolitiske motiver for utenlandske operasjoner.

DREPT: Natt til fredag 3. januar kom meldinga om at den mektige iranske militærlederen Qassem Soleimani er drept i et flyangrep. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

- Lite trolig

Sam Donaldson, mangeårig nyhetsanker for ABC News, sier at det er lite trolig at Trump primært er drevet av egne innenrikspolitiske motiver når han trapper opp konflikten med Iran.

- Jeg tror ikke han «logrer hunden» nå. Skal du gjøre det, må du gjøre det tidlig i september eller oktober før valget, når instinktet om å samles rundt flagget er der for alle amerikanere. Du kan ikke «logre» nå, og så få måneder med amerikanere som kommer tilbake i liksekker og man får tid til å spørre «hva gjør vi dette for». Det kommer ikke til å virke, sier han, ifølge The Hill.

Varslet Obama-logring

Flere har merket seg at Trump før han ble president beskyldte daværende president Barack Obama for samme kyniske tankegang som han nå selv beskyldes for, i nettopp Iran-spørsmålet.

I en rekke tweets fra 2011 til 2013 advarte Donald Trump, som da først og fremst var kjent som forretningsmann og TV-kjendis, mot at Obama skulle sette i gang en krig med Iran for å sikre gjenvalg, og senere for å «redde ansikt».

«In order to get elected, @barackobama will start a war with Iran», skrev Trump på twitter 29. November 2011.

Han fulgte opp med en rekke meldinger i samme leia i 2012 og 2013.

Obama beordret ikke noe angrep på Iran i løpet av sine to perioder som amerikansk president.

Anekdotene og beskyldningene om vikarierende motiver for utenriksoperasjoner er imidlertid mange, også i nyere amerikansk historie:

I desember 1998 ble riskrettsavstemningen i kongressen utsatt etter at daværende president Bill Clinton beordret luftangrep mot Irak. Også Clinton ble da beskyldt av sine motstandere for å ha personlige motiver for militæraksjonen.

BLAST FROM THE PAST: Bill Clinton, også han i riksrettstrøbbel, ble mistenkeliggjort etter at bomberaid mot Irak i desember 1998 førte til at en riksrettsavstemning ble utsatt. Faksimile: New York times 17. desember 1998.
BLAST FROM THE PAST: Bill Clinton, også han i riksrettstrøbbel, ble mistenkeliggjort etter at bomberaid mot Irak i desember 1998 førte til at en riksrettsavstemning ble utsatt. Faksimile: New York times 17. desember 1998. Vis mer

Omstridt teori

Faguttrykket for denne typen utenrikspolitisk kynisme er Diversonary foreign policy, på norsk noe slik som avledende utenrikspolitikk.

Det er et kjent fenomen at oppslutning om statsledere gjerne kan øke for en periode hvis man får en ytre fiende.

- Problemet er at det er vanskelig å studere empirisk. Å skape utenrikspolitisk konflikt for å bli gjenvalgt kan være en motivasjon, men er det i så fall noe man innrømmer og sånn sett kan bevise? Det er en vanlig innvending mot en slik teori, sier Marianne Riddervold hos Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Hun mener likevel at det har noe for seg å stille spørsmål om hvorvidt plutselige utenrikspolitiske eskaleringer også kan ha mindre hederlige forklaringer.

- Det blir fort en konspirasjons-følelse når man tar opp slike spørsmål, men at politikere tar mange beslutninger der det å vinne valg er del av motivasjonen er jo en av de mest dominerende forklaringene på hvorfor politikere velger som de gjør. En naturlig følge av det, er at man vil kunne spekulere i om også kortsiktige innenrikspolitiske hensyn driver strategiske spørsmål, sier hun.

Hun mener militæraksjonen mot det iranske regimet kan falle i god jord hos Trumps egne kjernevelgere.

«What this country needs is a short victorious war to stem the tide of revolution.» Vjatsjeslav von Plehve, russisk innenriksminister, under opptakten til den Russisk-Japanske krig i 1904.

- Det er en god Fox News-sak. Trump vinner ikke nye velgere på dette, det er svært liten bevegelse mellom de to sidene i amerikansk politikk, men han mobiliserer kanskje kjernevelgeren.

Riddervold minner om at Trump gikk til valg på en anti-intervensjonistisk linje, der han gikk sterkt imot å ofre amerikanske liv i utenlandske kriger, spesielt i Midtøsten.

- Han er veldig anti intervensjon og vil ikke ofre amerikanske liv. Sånn sett er dette en måte å synes godt på i utenrikspolitikken. Hvor langsiktig det er er et annet spørsmål, sier hun.

Rød tråd

Svein Melby ved institutt for forsvarsstudier mener det er betimelig å stille spørsmål ved motivasjonen og timingen av militæraksjonen mot Soleimani.

- Jeg synes det er berettiget å stille spørsmplet. En pågående konflikt med Iran vil måtte trekke medienes og opinionens oppmerksomhet vekk fra en riksrettsak. Trump kan være tjent med at dette skjer, og er det noe som er en rød tråd i Trumps politikk er det at hensynet til seg selv og egne interesser settes høyt, sier Melby.

Han mener likevel at en langvarig militærkonflikt med Iran også vil kunne skape problemer for Trump på hjemmebane.

- Trump gikk til valg med et løfte om å få USA ut av disse langvarige krigene, spesielt i Midtøsten. «America First»-konseptet var et slags løfte om å trekke USA ut av verdenspoliti-rollen. Det er usikkert hvordan det vil mottas av velgerne dersom han vikler seg inn i dette. En militær konflikt med Iran vil gå på tvers av valgsløftene, sier Melby.