HOLE (Dagbladet): - Vi ble raskt anklaget for å utnytte terrorangrepet til en politisk fordel for partiet. Av Frp ble vi beskyldt for å «spille offer», og etterhvert kom også anklagene om at vi brukte «22. juli-kortet», sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til Dagbladet.

Ap-lederen sier karakteristikkene har påvirket partiet betydelig.

- Det har vært vanskelig å snakke om de politiske sidene ved 22. juli uten å bli anklaget for å politisere terroren. Men 22. juli var jo et politisk angrep på AUF og Arbeiderpartiet, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til Dagbladet.

- Blodig urettferdig

Angrep på Ap og AUF

I år er det 10 år siden Ap, AUF, regjeringskvartalet og hele Norge ble rammet av høyreekstrem terror. 77 mennesker, 69 av dem på Utøya, ble drept.

21. juli talte Støre til ungdommen på leir, og han spilte fotball med AUF-erne på øya. Dagen etter slo tragedien inn.

- Vi må bruke erfaringene fra 22. juli i den politiske debatten. Det er en kontinuerlig jobb å ta til motmæle mot farlige utsagn, ikke for å snakke mer om Ap, men for å ta tak i det i samfunnsdebatten som utfordrer sannheten. Det var et angrep på Ap, AUF og det vi sto for. Vi må snakke sant om det, slik at ettertiden vet hva som skjedde, og kan hindre at det skjer igjen. Derfor er minnesmerket så viktig, sier Støre.

Løp for livet

I AUF har det også vært berøringsangst i møte med Utøya-terroren i de ti åra som har gått, ifølge AUF-leder Astrid Hoem.

- Det har vært en berøringsangst i hele samfunnet, også internt i AUF. Fordi det var så personlig for oss, det var våre traumer. Det kom nye medlemmer inn i organisasjonen, og vi ville at alle skulle føle seg like mye som AUF'er, uansett om man hadde vært på Utøya eller ikke. Det var viktig og riktig da, men etter hvert så vi behovet for å snakke mer om at det var et angrep på oss. Den samme reisen må gjøres i resten av samfunnet, - 10 år etter terrorangrepet må berøringsangsten vekk i hele samfunnet, sier Hoem til Dagbladet.

Dagen etter, den 22. juli 2011, sto da 16 år gamle Astrid Hoem og stekte vafler da AUF-venner begynte å rope og løpe. Hun løp, og klarte å skjule seg i en skrent ved vannkanten, men så venner falle. I fjor høst ble hun valgt til ny AUF-leder.

Hun fulgte etter Ina Libak, som ble skutt fire ganger, men overlevde.

Familiekrisene avgjorde

Samle nasjonen

Nylig kom boka «Arbeiderpartiet og 22. juli» av Hallvard Notaker. Det var Ap som kontaktet Aschehoug forlag og ba om at historien ble skrevet. Et av forfatterens funn er at Jens Stoltenbergs budskap om samling av nasjonen ikke lot seg forene med raseriet og et voksende krav i AUF og Ap om et oppgjør med høyreekstrem retorikk og politikk. Men det oppgjøret måtte vente.

- Det holder ikke med ett oppgjør, slik flere har etterlyst. Det er ikke ett oppgjør, en slagmark eller ett avisinnlegg rettet mot et miljø eller en person som løser dette, men en kontinuerlig kamp mot høyreekstremisme, konspirasjonsteorier og holdninger som leder til vold, sier Støre.

Retorikk og vold

- Hva betyr det å ta oppgjør? Det har jo vært et rettslig oppgjør, mot gjerningsmannen, og det har vært et politisk oppgjør om sikkerhet og beredskap.

- Beredskap er ikke bare helikoptre og varslingssystemer, men dreier seg også om forebyggende arbeid mot holdninger som spres på nett og i kommentarfelt. Vi ser at grenser for hva som er akseptabelt å si, flyttes. En del av oppgjøret er å stille opp for unge, særlig minoritetsungdommer, som opplever hets på nettet. Mange flere må være framoverlent, og politikere må være sitt ansvar bevisst. Det er en linje mellom retorikk og vold, sier Støre.

- Vi lovet hverandre «aldri mer 22. juli» i rosetogene. Det krever mye av oss. Vi må ta oppgjøret mot ytterliggående holdninger og handlinger hver eneste dag, sier AUF-leder Astrid Hoem.

- Ytringsfriheten står, og det skal være høy terskel for den. Det er klart lov- og regelverk for at ytringer som oppfordrer til vold, er forbudt. Men når konspirasjonsteoriene sprer seg, må de møtes. Vi må ha mot og tid til å ta til motmæle før holdninger setter seg. Vi må hele tiden ha med det i tankene at veien mellom holdning og handling er kort.

Utøya-håp

I flere år etter terrorangrepene gruet både Jonas Gahr Støre og Astrid Hoem seg til å gå i land på Utøya.

Men nå forbinder de øya med framtidshåp.

- Jeg har ikke Utøya-bakgrunn, men kjenner Utøya fra mitt voksne politikerliv. Etter 22. juli, da Utøya ble åsted for en grusom terrorhandling, gruet jeg meg i flere år for å reise over. Men da AUF kom tilbake til Utøya, de nye byggene kom, vi fikk minnestedet «Lysningen», da snudde det bildet i meg. Nå, når jeg drar over, opplever jeg håp, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre, og utdyper:

Kraft og håp

- Du kommer til et sted hvor det er verdig minne om historien. Det er kombinasjonen av djervheten, kombinasjonen av leir, politikk, fritid, lek, og minnested. Nå føler jeg at stedet er forbundet med kraft, håp og ansvar. De verdiene vant. AUF ble rammet. Men vi må også se AUFs erfaringer fra 22. juli som en ressurs, ikke bare i vårt parti, men i hele samfunnet. Det at de har reist seg. Når jeg ser over til øya i dag, er det en stor kraft som ligger der, sier Støre til Dagbladet.

Det er ikke mulig å komme dit nå. Arbeidet med minnesmerket er i full gang og tar stor plass i det som for noen år siden var en liten kaiplass, der MS Thorbjørn la til og hentet folk. Og nå har isen lagt seg i Tyrifjorden og rundt øya.

Savner Utøya

- Når jeg står her og ser Utøya, tenker jeg at jeg savner å være på Utøya. I år har vi ikke kunnet være der som tidligere. Det ble heller ikke vanlig sommerleir i fjor, sier Hoem. Hun sier forholdet til Utøya har endret seg mye i løpet av de ti årene som har gått.

- De første årene grudde jeg meg veldig. Jeg trodde aldri jeg ville komme tilbake til Utøya, at det ville bli normalt igjen. Normalt har det heller ikke blitt, men det har blitt noe annet. Utøya er gjenoppbygd, og er blitt ett av de viktigste stedene i livet mitt, egentlig.

- Utøya er for meg stedet som beviser at man både kan minnes, engasjeres og lære. Jeg har mine vondeste og fineste minner der. Og det gir håp for framtida å se mennesker være på øya og fortsette for de samme verdiene som ble angrepet 22. juli, sier Hoem.