MDG vil endre datostemplingen

- «Best før» betyr ikke «giftig etter»

Arild Hermstad i MDG hevder at hvis folk slutter å kaste meieriprodukter som helt fint kan spises, vil vi trenge 20.000 færre melkekuer.

FLEKSIBEL: MDG tar til orde for en mer fleksibel datostempling, som innebærer at spiselige meieriprodukter ikke går i søpla. Foto: Scanpix
FLEKSIBEL: MDG tar til orde for en mer fleksibel datostempling, som innebærer at spiselige meieriprodukter ikke går i søpla. Foto: Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

MDGs nasjonale talsperson mener det er en stor folkeopplysningsoppgave å gjøre noe med datostemplingen.

- «Best før» betyr jo ikke «giftig etter». Veldig mange meieriprodukter, som yoghurt og rømme, kan spises etter utløpsdato. Hvis folk slutter å kaste meieriprodukter som helt fint kan spises, vil vi trenge 10 prosent færre melkekuer. Det betyr at mindre matsvinn gjør 20.000 melkekuer arbeidsløse, sier Arild Hermstad, byråd for MDG i Oslo.

Han spør:

- Mener de andre politiske partiene at vi skal hindre matsvinn, selv om det kan ramme bøndene, eller synes de vi skal produsere melk og kjøtt som går rett i søpla for å opprettholde sysselsettingen? Mindre matsvinn vil nødvendigvis bety mindre produksjon fra norsk landbruk, sier MDG-politikeren.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer