Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Best for leserne?

Forlag og medier strides om når bøker skal anmeldes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVEM SKAL bestemme når en bokanmeldelse skal stå på trykk, avisene eller forlagene? Dette debatteres nå i norsk bokbransje. «Har avisene sviktet?» spurte Klassekampen melodramatisk en forlegger lørdag. Sviktet hva da? Systemet der forlagene setter en sperrefrist for når ei bok kan anmeldes, brøt sammen da bokhandlerne begynte å selge nye bøker før anmelderfristen. De aller fleste bøker anmeldes dager og uker etter de er kommet ut. Men noen bøker møtes med så store forventninger at de er nyheter i seg selv, og leserne venter på kritikernes dom.

LA OSS SI det er onsdag i forrige uke og du går inn i en bokhandel. Der ligger Herbjørg Wassmos nye roman i store stabler. Ville du ikke synes det var litt pussig om det ikke sto noen vurdering av den i noen avis? Og ikke i de tre neste dagene heller? Er det logisk at avisene skulle vente helt til i går, mandag, med å trykke, fordi forlaget synes at anmeldelsene skal komme nettopp denne dagen? Klassekampen er selv et utmerket eksempel på problemstillingen. De trykket sin Wassmo-anmeldelse lørdag, for da har de boksider. På den måten slapp de å vente til neste gang de har boksider, nemlig neste lørdag. Dagbladet trykket sist onsdag og brøt sperrefristen med fem dager, mens Klassekampen brøt den med to, altså ingen prinsipiell forskjell. Felles er den redaksjonelle vurderingen av når det passet best for avisa og dens lesere å trykke.

SYSTEMET MED sperrefrister på bokutgivelser ble i sin tid laget for at lesere over hele landet skulle kunne kjøpe boka når den ble anmeldt i avisene. Forlagene tilbød intervjuer og reportasjer i forkant av anmeldelsen. Men da bokhandlerne begynte å selge bøker før fristen, ble det urimelig at mediene skulle måtte vente med kritikken. Hensynet var ikke lenger til leseren, men til markedsføringen. Godt illustrert ble dette nylig da Gyldendal ga Ari Behns nye roman til en anmelder i Dagens Næringsliv dagen før de andre anmelderne: Forlaget syntes det passet best at den først ble anmeldt for næringslivsleserne.

MEDIENE KONKURRERER hver dag langs to akser, tid og kvalitet. Dagsavisenes anmeldere leser raskt, men de skal likevel ha tid nok til å lese, fordøye og vurdere kvalifisert. Når forfattere som Dag Solstad, Torgrim Eggen og Tove Nilsen hevder at anmelderne får så dårlig tid på seg at det går ut over kvaliteten på anmeldelsen, skal redaktører spisse ører. Hvis kvaliteten synker, er det et reelt problem. Men at en anmeldelse kommer på trykk en annen dag enn den som er fastsatt av forlaget, kan neppe være noe problem for en leser.

BOKBRANSJEN er adelen i kulturlivet. Nye bøker får en oppmerksomhet som nye teaterforestillinger og kunstutstillinger bare kan drømme om. Noen få bøker blir til og med nyhetsstoff. Det illustrerer den danske avisa Politikens litteraturansvarlige, som til Klassekampen hevder at man aldri bryter sperrefrister i Danmark: Bortsett fra «en sjelden gang» og «bare dagen før» - hvis da ikke boka heter noe med Harry Potter.