Best med gode hoder

Høyre har preget skolepolitikken i Oslo de siste åra. Særlig i den videregående skolen ser vi resultater av ideologiske forskjeller mellom sosialdemokrater og høyresiden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TITUSENVIS av tiendeklassinger landet rundt skal i disse dager fylle ut sine søknadsskjemaer for videregående skole. For de fleste av 15- 16-åringene er det det første store og viktige valget de foretar. Etter Reform 94, som ble gjennomført av tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes (Ap), er det ikke lenger noe spørsmål om man kommer inn. Alle har rett til videregående opplæring. Men i byene, og særlig i Oslo, er det stor konkurranse om å komme inn på de mest populære skolene. Etter dagens opptakssystem skal avgangselevene fra grunnskolen sorteres etter evner og plasseres på skoler som er rangert.

DEN POLITISKE STRIDEN mellom venstresiden og høyresiden har i stor grad dreid seg om hvordan man foretar opptakene til videregående skoler. Dette har i liten grad berørt de tradisjonelle yrkesfagene fordi det har vært få skoler som har hatt disse tilbudene. Arbeiderpartiet og SV har gått inn for geografisk opptak - der hovedregelen er at elevene går på den videregående skolen de bor nærmest. Mens Høyre har fått gjennomslag for samlet opptak i hele byen der elevene blir tatt opp etter karakterer.

DET ER HØYRES vilje som er bærebjelken i dagens opptakssystem i Oslo. For å komme inn på de mest populære skolene, må du ha veldig gode karakterer. Mens de elevene med dårligst karakterer må ta til takke med plassene som blir igjen til slutt. Noen skoler svinger i popularitet av ulike grunner, det kan være alt fra en vellykket revy til spesielle valgfag som mange ønsker. Likevel er hovedbildet uten tvil at det skjer en nivådeling av den videregående skolen i hovedstaden. De populære skolene blir de gode skolene med de beste elevene og de minst populære skolene blir oppsamlingsplass. Nivået ville vært jevnere fordelt mellom skolene over hele byen dersom vi fortsatt hadde hatt geografisk opptak.

FOR 20 ÅR SIDEN skulle jeg selv søke videregående skole. Med lokalt opptak hadde vi begrenset valg, og vi hadde i hvert fall ingen bekymringer over å komme på en skole som var dårligere enn andre. Vi oppfattet det overhodet ikke som et viktig valg hvilken skole vi skulle gå på. Når jeg nå ser hvordan min 15 år gamle niese går fram når hun skal søke skole, har verden virkelig forandret seg. Begrepet om en enhetlig videregående skole i Oslo som tilbyr omtrent samme kvalitet fra skole til skole, er helt borte. Her diskuteres og vurderes styrker og svakheter ved Berg, Foss, Katta og Bredtvet. Og skolene ses på som selvstendige og ikke som en del av Oslo-skolen. Skolene besøkes, og 15-åringene nekter seg ikke å sette merkelappen dårlig skole og elendige lærere på navngitte skoler. Derfor er det helt uaktuelt for min niese å gå på min gamle videregående skole Bredtvet, selv om den er nærmest.

PÅ ÉN MÅTE liker jeg dette. Jeg liker at elevene måler, vurderer og setter krav. Kort sagt: Der jeg og mine kamerater var likegyldige, bryr min niese og hennes venner seg om hvordan skolen de skal gå på, er. Sett fra en annen side er det en utdanningsmessig katastrofe, fordi tendensen trolig vil forsterke seg og sette seg.

HENSIKTEN MED KARAKTEROPPTAK er todelt. Det skal spore elevene i grunnskolen til ekstra innsats, og det skal spore den enkelte rektor til å lage en best mulig skole for å konkurrere om elevene og gode lærere. Overfor elevene virker det nok: litt ekstrainnsats og man kan velge og ikke minst vrake skoler. Men om konkurransen virker mellom skolene, er jeg sterkt i tvil om. Hvordan skal min gamle skole Bredtvet, som er en av de minst populære skolene, få bedre resultater ved avgangseksamen når de i stadig større grad blir en oppsamlingsplass for de svakeste elevene fra grunnskolen? Dermed blir ikke en rangering av skolene i Oslo et mål på hvor god jobb den enkelte skoleledelsen og læreren gjør, men et selvforsterkende sorteringssystem. For over tid tror jeg de beste lærerkreftene vil samles der de skarpeste elevene er. De fleste rektorene og lektorene synes nok fortsatt det er best med gode hoder bak pultene. Heldigvis.