Bestått for euroen

Euroen besto første eksamensdag og fikk en overveiende god mottakelse på verdens finansmarkeder i dag. En psykologisk viktig børsoppgang fulgte lanseringen av den nye europeiske valutaen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter flere dagers feiring og hyllest av euroen som nok et fredsprosjekt for Europa, startet hverdagen for den nye felles valutaen. Og den startet godt, ifølge både markedsanalytikere og Den europeiske sentralbanken (ESB) i Frankfurt.

Banksjefen sjøl, Wim Duisenberg, forsikret at alt omregningsarbeid og tilpasning til den nye fellesvalutaen som ble foretatt i nyttårshelgen, forløp uten problemer. Den franske sentralbanksjefen Jean-Claude Trichet (forøvrig påtenkt som Duisenbergs etterfølger) slo fast at euroen hadde bestått ildprøven.

Sterk mot dollar

Handelen med euroen startet i Australia og Asia, og viste at den europeiske valutaen gikk sterkt ut. Verdien styrket seg betraktelig mot dollar, og det ble rapportert at ESB hadde grepet inn i markedet og solgt euro for å holde kursen nede. Men i Frankfurt kommenterer man ikke slike spekulasjoner.

Euroen ble notert til drøyt 1,18 mot dollar i London etter å ha lagt ut fra Brussel på nyttårsaften på knappe 1,17.

De 11 eurolandene med 292 millioner mennesker håper euroen på sikt skal kunne gjøre dollar rangen stridig som verdens reservevaluta. Foreløpig er det imidlertid smått med valutareserver som er vekslet fra dollar til euro.

Samtidig som valutaspekulantene fikk en ny valuta å handle med, steg også aksjemarkedene kraftig. Oslo børs noterte en oppgang på over 3 prosent, som var på linje med oppgangen på de fleste europeiske børsene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva nå?

Men på sikt vil euroens suksess eller fiasko ikke bedømmes etter kurssvingningene på de asiatiske og europeiske børsene. Etter festtalene å dømme skal valutaen være en katalysator for økonomisk vekst og sosial framgang. Om det motsatte skulle inntreffe, kan sosialt opprør etterfulgt av politisk press mot ESB føre til at den første åpenbare eurosuksessen blekner.

Etter lanseringen av valutaen snakker alle om en større politisk integrering i Europa, av mange oppfattet som den eneste naturlige og logiske følgen av innføringen av en felles pengeenhet. Men ennå står nasjonale interesser over integrasjonsiveren de fleste steder, og hverdagen i EU på nyåret vil bli mer preget av drakamp for egne interesser enn jubel over en ny fellesvaluta.

Utenfor

Integreringsprosjektet i Europa forstyrres også av at fire EU-land - Storbritannia, Sverige, Danmark og Hellas - ikke har innført euroen. I Storbritannia går debatten høyt om hvor godt landet vil klare seg utenfor, og motstanden mot økonomisk og monetær union er stor. 94 prosent av tabloidavisa The Suns lesere svarer i en meningsmåling at de er mot at landet skal delta i pengeunionen.

Men det er en utbredt oppfatning at statsminister Tony Blair allerede har bestemt seg for å hoppe på eurotoget, og det vil ventelig skje en gang i 2001 eller 2002. Blair har kjempet hardt for å opprettholde det Storbritannia har av innflytelse innenfor EU, blant annet ved å lansere et nytt europeisk forsvarsinitiativ.

(NTB)

<B>EURO-JUBEL:</B>Valutameklere feiret starten for den nye verdensvalutaen euro i dag.