«Bestefar» for 80 gatebarn

MURMANSK (Dagbladet): Petrus Hansen (71) har ingen barnebarn hjemme i Norge. Så han skaffet seg like godt 80 stykker i Murmansk i stedet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den godhjertede pensjonisten fra Sortland i Nordland har vært i Murmansk 70 ganger - og brukt enormt med tid og penger på å bygge opp et hjem for gatebarn. Barna elsker å få besøk av Petrus.

- Fantastisk å se hvordan barnehjemmet er blitt en institusjon som tar vare på og utvikler gatebarna. Murmansk er mitt andre hjem - og disse barna er mine «barnebarn», ler Petrus.

Søndag besøkte han på nytt de 80 ungene. Hver og en har sin forferdelige forhistorie. De er enten blitt tatt fra sine foreldre eller rett og slett blitt funnet på gata i Murmansk.

I 1994 ble Petrus kjent med gatebarna. Han falt pladask. Siden har han brukt all fritid på å gi dem sjansen til et verdig liv.

Lærer norsk

Hver gang Petrus kjører den lange veien fra Sortland til Murmansk, kommer han med full bil. Han har hatt med PC-er, klær, mat og alt som barna kan tenkes å ha behov for. I tillegg har han spyttet 60000 kroner direkte inn i driften fra egen lomme.

Bestyreren ved barnehjemmet er en myndig dame ved navn Natalija. Hun har tilgang til en konto som Petrus har opprettet. Herfra lønner hun timelærere. Alle barna får undervisning i de fagene de ønsker å ta. Flere av ungene kan norsk, takket være kurs som Petrus har dratt i gang.

Søndag arrangerte barna festforestilling til ære for sin velgjører. Fire av dem sang «Bjørnen sover» og «Det bor en baker» - på norsk.

Og hjerteknuseren Anatolij, som fylte ni år søndag, sang helt alene og med tindrende klar stemme Inger Hagerup-diktet «Vi har en liten søster, vi har en liten bror». Etter å ha introdusert seg selv slik, på norsk selvsagt:

- Hei, jeg heter «Tolja». Jeg er ni år. Jeg liker å synge.

Jubler for hvert barn

- Det gjør meg rørt å se hvordan ungene utvikler seg. Uten denne sjansen hadde de forblitt gatebarn og deretter blitt prostituerte eller alkoholikere. Eller trolig begge deler. Nå får de sjansen til å utvikle kreativitet og glede. Dersom fem prosent kommer gjennom oppveksten og inn i voksenlivet uten å snuble, er jeg glad. Jeg jubler for hvert barn som klarer seg, sier Petrus.

Nesten alle de 80 gatebarna, som er mellom 2 og 18 år, har alvorlig skadede sinn, forteller bestyrer Natalija.

Praktbygg

Natalija holdt takketale til Petrus søndag, etter barneforestillingen i den pyntede festsalen:

- Hver gang han kommer på besøk, blir det en spesiell atmosfære her. Barna vil vise Petrus hva de har lært. Petrus bringer glede. Barna føler at han tenker på dem, og de vet at alt de får, kommer fra ham. Det er enormt viktig for dem.

Pengene og innsatsen til pensjonisten fra Sortland førte til at gatebarna kunne flytte inn i nye lokaler 16. oktober 1999.

Det enorme oppussingsarbeidet har vært ledet av Petrus selv. Gatebarnas nye hjem er et praktbygg med åtte lekerom, moderne kjøkken hvor matlaging er blant fagene, syrom med moderne symaskiner, bibliotek med velutrustede bokhyller, festsal hvor ungene kan øve dans, teater, musikk og sang - og et eget datarom.

11 datamaskiner fra Petrus gjør at barna tilpasser seg den nye verden. Den innleide datalæreren Katarine Konstantinova sørger for moderne utdanning.

Barnehjemmets administrasjon har fått egen bil. Kjøpt inn av Petrus, selvsagt.

Mot slutten av omvisningen kommer vi til en rekke nyoppussede soverom. Petrus kikker inn og sier stolt:

- Før måtte ungene ligge 20 stykker på hvert rom. Nå bor de tre og tre sammen på rommene.

SOM EN FAMILIE: Petrus Hansen fra Sortland lever og ånder for gatebarna som kommer fra slummen i Murmansk. Her er han sammen med noen av dem - gjengen som søndag hadde satt opp en festforestilling for «bestefaren» sin fra Norge.