UBESVARTE SPRØSMÅL: KrF-leder Knut Arild Hareide står overfor vanskelige veivalg, og grasrota er utålmodig. I tillegg sliter KrF på meningsmålingene. Foto: Endre Vellene / Dagbladet
UBESVARTE SPRØSMÅL: KrF-leder Knut Arild Hareide står overfor vanskelige veivalg, og grasrota er utålmodig. I tillegg sliter KrF på meningsmålingene. Foto: Endre Vellene / DagbladetVis mer

KrF-tillitsvalgte vil ha svar på om partiet skal støtte Jonas eller Erna

- Bestem deg, Hareide!

KrF-leder Knut Arild Hareide står fortsatt i spagaten mellom Jonas og Erna. Nå begynner grasrota å bli utålmodig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Knut Arild Hareide har gjentatt igjen og igjen det siste året at det er landsmøtet våren 2017 som skal bestemme hvilken retning KrF skal ta etter stortingsvalget.

Torsdag skrev Dagbladet at sentrale kilder i partiet mener at KrF på landsmøtet i 2017 kommer til å fristille seg fra Høyre/Frp-samarbeidet og sikre seg handlefrihet.

Dette er i tråd signalene partiledelsen har sendt den siste tiden, hvor de peker på alternativet med å holde alle dørene åpne til etter valget, og så gå til den siden de får størst gjennomslag.

Både Hareide og velgerne har gjort det klart at veivalget uansett bør innebære regjeringsmakt.

- Bestem deg!

Men grasrota i partiet begynner å bli utålmodige. I en rundspørring Dagbladet gjennomførte blant partiets tillitsvalgte i august, svarte 51 prosent at KrF før valget bør avgjøre om de skal støtte en regjering styrt av Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg. 33 prosent svarte at partiet ikke burde bestemme seg før valget.

I samme undersøkelse svarte 54 prosent av de tillitsvalgte at de ønsker at KrF skal gå i regjering med Ap og Sp, mens 46 prosent vil være på lag med Høyre, Frp og Venstre.

Da Ipsos på vegne av Dagbladet noen uker seinere spurte velgerne om ulike regjeringsalternativ, oppga 73 prosent av KrFs velgere at de ikke er fornøyde med at Høyre og Frp styrer landet. Samtidig framstår de to alternativene Høyre/Venstre/KrF og Ap/Sp/KrF som like attraktive med henholdsvis 90 og 89 prosent tilfredshet blant KrF-velgerne.

KrF i motvind

Oppsummert vil KrF-velgere og tillitsvalgte at KrF skal søke regjeringsmakt, velge side før valget og ikke samarbeide med Frp.

Ett av problemene til Hareide er at Solberg har sagt at hun ikke vil droppe Frp, og på meningsmålingene sliter partiet.

I Dagbladets meningsmåling i august, gikk partiet 0,6 prosentpoeng tilbake til 4,4 prosent.

Enda verre gikk det i TV 2s septembermåling, der partiet gikk tilbake 0,9 prosentpoeng, og falt under sperregrensa med 3,7 prosent oppslutning. Hos NRK i september gikk de tilbake 0,2 prosentpoeng til 4,3 prosent.

- Uinteressante

Leder for kommunikasjonsbyrået Footprint Beate Nossum, som også har vært kampanjeleder for Kristin Halvorsen, mener den store trusselen for KrF er at de framstår som utydelige.

- Kombinasjonen av at de i dag ikke har en god verdisak å profilere seg på, og heller ikke velger politisk side, gjør at KrF i dag framstår som ganske uinteressante. Det er ikke et godt utgangspunkt for valget, og det gjenspeiler seg på meningsmålingene, sier Nossum, som likevel ikke tror løsningen ligger i å velge side:

- KrF har tradisjonelt tjent på å ikke binde seg til høyre- eller venstresiden. Det ville vært et stort valg å velge side, og Hareide kvier seg nok for å gjøre det når de nå befinner seg helt nede på grunnfjellet av velgermassen.

- Ubehagelig sted

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning mener Hareides spagat utgjør et problem for partiet. Både når det gjelder den nåværende støtten til Frp, et parti velgerne misliker, og spagaten mellom venstresiden og høyresiden.

- KrF befinner seg nært sperregrensa, og det er et ubehagelig sted å befinne seg. Men det er ikke sikkert problemet kan løses ved at ved å gå over til rødgrønn side. Det er minst like problematisk å binde seg til et alternativ - enten det innebærer SV eller Frp - som å holde døra åpen. Sånn sett kan det være like smart å la det politiske gjennomslaget avgjøre.

Førsteamanuensis Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger påpeker at KrF har skaffet seg en nøkkelposisjon, men at den posisjonen har et janusansikt.

- På den ene siden har de skaffet seg en drømmeposisjon hvor de kan stå som en slags auksjonarius som får de to blokkene til å by på KrF. Og den som tilbyr mest, vinner deres støtte. Samtidig innebærer det en risiko ved å skifte side, fordi de mest konservative velgerne vil forlate partiet, sier Tuastad, som mener det smarteste for KrF vil være å holde dørene åpne til etter valget.

- Det er en risiko knyttet til å ikke bestemme seg, men muligheten for gevinst er større enn risikoen.

- Har fått stort gjennomslag

Frp’s parlamentariske leder Harald Tom Nesvik vil ikke gi KrF råd, men sier:

- Når KrF gjør opp regnskap, vil de se at de har fått gjennomslag for mye av sin politikk. De bør være veldig godt fornøyd. KrF må ta sine valg. Jeg har full respekt for den interne prosessen de nå har. Men jeg håper de faller ned på fortsatt samarbeid på borgerlig side, sier Nesvik.

- Men samarbeidet med Venstre, Høyre og Frp har ikke gitt KrF noe løft i oppslutning?

- Nå går jo meningsmålinger opp og ned. Så lenge det er uavklart hvem KrF vil samarbeide med, vil det nok prege oppslutningen. Bakgrunnstall viser jo hvor lekkasjen går. Men KrF må stake ut sin kurs. Jeg kan bare si at jeg håper KrF faller ned på at de vil fortsette det prosjektet vi har satt i gang, sier Nesvik.

KrF opplyser at de ikke ønsker å kommentere saken.