Besværlige ventelister

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis det er slik som Aftenposten skrev fredag at helsekøene vokser og ventetida på behandling øker, samtidig som korridorene fortsatt er fulle av pasienter, er det bekymringsfullt og besværlig for flere enn pasientene. Det gir et inntrykk av at regjeringen og helsevesenet ikke klarer å forvalte ressursene på en god nok måte. Og det er både et administrativt problem for helseregionenes

ansvarlige ledelse og et politisk problem for

helsestatsråden og regjeringen.

Høyre og Fremskrittspartiet har flere ganger i løpet av våren påpekt at ventelistene har økt, mens statsråd Sylvia Brustad og statsminister Jens

Stoltenberg dels ikke har gått god for påstandene, og dels vektlagt andre forhold. De henviser heller til det faktum at det aldri tidligere har vært bevilget mer penger til spesialisthelsetjenesten, og heller aldri er blitt behandlet flere pasienter enn nå.

Dessuten påpeker de at stadig flere kan få

behandling ettersom medisinsk teknologi og nye behandlingsformer gjør det mulig. Dermed vil også flere stille seg i kø for å få behandling. Det er relevante argumenter, men ingen fullgod

unnskyldning.

Foreløpig er det usikkerhet rundt tallene fra de ulike helseregioner siden kvartalstallene ennå ikke foreligger. Påsken i mars forklarer trolig noe av utviklingen. Tallene sier heller ikke noe om det er pasienter med prioriterte lidelser som må vente lenger. Det må uansett være et klart mål at flest mulig skal komme raskest mulig til behandling. Det vil spare pasienter for uro og lidelser, og det offentlige for store utgifter til sykelønn.

Vi tror det er mulig for norsk helsevesen å få alle piler til å peke i riktig retning, slik at stadig flere blir behandlet raskere til en relativt lavere kostnad. Dersom pilene peker i feil retning, bør det føre til handling fra alle på ansvarlig hold i Helse-Norge. Offisielle tall er ventet fra Norsk pasientregister denne uka. De bør granskes av flere enn mediene.