-  Betal skatten din med glede

Etter 40 år som røyker fikk NRK-veteranen Håkon Børde den alvorlige diagnosen. Han priser seg lykkelig over norsk helsevesen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter at han selv fikk den alvorlige lungesykdommen KOLS har han stiftet bekjentskap med norsk helsevesen.

-  Jeg har påført meg selv denne sykdommen - 40 år som røyker setter sine spor - men likevel får jeg behandling og oppfølging av norsk helsevesen. Når jeg har betalt de første 1615 kronene, er den videre behandlingen gratis. Vi har et trygdesystem som gjør at vi kan ta fri for å få behandling uten å bli økonomisk ruinert. Alt dette er et mål på et sivilisert samfunn. Slike goder må vi ikke skusle bort, sier Haakon Børde til Dagbladet.

Det er sju- åtte år siden Børde fikk diagnosen «kronisk obstruktiv lungesykdom», mer kjent som KOLS. Den tidligere storrøykeren måtte slutte å røyke, og fant ut at det var forbløffende enkelt.

-  Med oksygenapparat

-  Man kan ikke gå omkring og angre på slike ting, men er det noe jeg ser på med en viss sorg, er det at jeg har gått rundt og stinket tobakk i alle år. Når du slutter å røyke går det opp for deg hvor vondt røykere lukter. Jeg liker heller ikke å være i nærheten når folk røyker utendørs. Jeg vil heller puste inn frisk luft. Ellers må jeg si at jeg greier meg bra, sier Børde.

Han vet ikke om han holder ut i yrkeslivet helt fram til pensjonsgrensen. Det får tiden vise. I yrkessammenheng ser han imidlertid at sykdommen kan virke begrensende. Han bør for eksempel ikke legge ut på lange flyreiser uten medbrakt oksygenapparat. Han holder seg også unna store høyder. Derfor lot den tidligere Latin Amerika-korrespondenten være å ta initiativ til en reportasjereise i forbindelse med det historiske valget i Bolivia i desember.

-  Hovedstaden La Paz ligger vel 3 500 meter over havet. I en slik høyde risikerer en mann med KOLS å få problemer, sier Børde.

Med og uten sikkerhetsnett

 VIKTIG DEBATT: -  Vi må føre en ordentlig debatt om hvordan velferdssamfunnet skal bli bedre. Hvordan vi skal nå enda flere med god behandling, sier Haakon Børde. Foto: Hans Arne Vedlog
VIKTIG DEBATT: - Vi må føre en ordentlig debatt om hvordan velferdssamfunnet skal bli bedre. Hvordan vi skal nå enda flere med god behandling, sier Haakon Børde. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

NRK-reporteren ønsker ikke å fokusere egen sykdom.

-  Som så mange andre, har jeg også en sykdom. Min er den samme som noen millioner afrikanske kvinner kan få fordi de sitter på huk i timevis hver eneste dag i røyken fra bålet de er dømt til å lage mat over til sultne menn og barn. Gjennom hele livet gjør de det - i 20 eller 30 år eller 40 år - hvis de lever så lenge. Det gjør de i regelen ikke. Tar ikke AIDS-farsotten dem, gjør sykdommen jeg har felles med de afrikanske kvinnene det, sier Børde.

I afrikanske land finnes det imidlertid ikke noe velferdssystem som gir syke behandling mens det ennå er mulig.

Spør heller «hvorfor»

-  Men så betaler de afrikanske kvinnene da heller ikke skatt. Ikke mennene deres heller. Og da er det ingen penger til å bygge sikkerhetsnettet som kunne fange dem opp før det er for seint. I Norge, derimot, finnes det et sikkerhetsnett som delvis finansieres over skatteseddelen. Vi bør betale den skatten med glede. Også de rikeste av oss. For pengene går til å sikre et velferdssystem som hjelper oss alle når vi en dag trenger det, sier Børde.

Det som bekymrer den erfarne reporteren i NRK, er mangelen på politisk debatt om hvorfor vi bør holde fast ved et av verdens beste velferdssystemer.

-  Dette har jeg ment lenge, men kanskje enda sterkere etter at jeg selv ble syk. Vi må føre en ordentlig debatt om hvordan velferdssamfunnet skal bli bedre. Hvordan vi skal nå enda flere med god behandling. For det er mange mennesker som ikke har opplevd den samme serviceinnstillingen fra helsepersonell som det jeg har gjort. Denne debatten er viktig. Men hva fyller vi det politiske rom med? Jo, nesten ukentlige meningsmålinger og uvesentlige meldinger om partilederes frisyre. Det blir som om italienske medier bare skriver om Italias Silvio Berlusconis mange plastiske operasjoner, og ikke om den politikken han har ført, sier Børde.

Han appellerer til sine journalistkolleger, som skriver om politikk, om å droppe pjattet.

-  Vi bør bli spart for de snart ukentlige spekulasjonene om Siv Jensen eller Carl I. Hagen blir statsminister om 3 1/2 år. Hva skjer dersom radio, fjernsyn og aviser skal bruke de neste årene på å hausse opp Hagen og Jensen uten annet grunnlag enn uforpliktende svar på meningsmålinger. Spør heller hvorfor Frp og Hagen går fram. Spør hvorfor mange syke ikke får den behandlingen de har krav på. Spør hvorfor toppbyråkrater i helseregionene får utbetalt millionlønn. «Hvorfor» er et viktig spørsmål. Det må stilles oftere, sier Børde.

Han ser at den såkalte helsedebatten stadig oftere handler om hvorvidt sykehus A eller sykehjem B følger budsjettet, om helseregionene må spare penger, som igjen fører til redusert belegg eller nedleggelse av viktige avdelinger, eller om private selskaper skal få drive eldreomsorg som butikk.

Krav om overskudd

-  Dette er naturligvis en viktig debatt. Tilhengere av private løsninger skal jo ha den samme ytringsfrihet som sine motstandere. Men det er viktig at alle får vite hva dette egentlig handler om. Selv opplevde jeg et helsevesen og trygdeordninger som ga meg mulighet til å gå på helsekurs på Ullevål sykehus. Der lærte jeg om hvordan jeg skal kunne få mer ut av livet med den sykdommen jeg har latt utvikle seg gradvis og umerkelig gjennom 40 eller 50 år. For selv ikke etter så mange år er livet nødvendigvis slutt her til lands. Selv ikke med en selvpåført sykdom, sier Børde.

Han mener pengene som bevilges til å drive kurset er god investering i sparing. Gjennomsnittlig koster hver lungepasient 90 000 kroner på de mellom seks og elleve døgn av året de er innlagt på sykehus.

Skulle alle 200 000 KOLS-pasienter legges inn, er det snakk om 27 milliarder kroner. Hvis bare halvparten legges inn, er vi nede på vel 13 milliarder kroner.

-  Dette er god helseplanlegging. Burde ikke så mange som mulig få glede av slike kurs? Det er noe av det vi kan gjøre i et velferdssamfunn som baserer seg på at folk betaler sin skatt. Så, motta min fullmakt, finansminister Kristin Halvorsen, statsminister Jens Stoltenberg og kommunalminister Åslaug Haga: Bare øk skattene blant dem som har til rødvin til indrefileten, sier Haakon Børde.