Betalt for å skyte foster

Den maskerte mannen skjøt Angelique (33) med fire skudd. To traff det ufødte barnet som han hadde fått betalt for å drepe.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men vesle Adriel lurte døden, og er nå utskrevet fra sykehuset etter flere ukers intens legeinnsats. Angelique McKinney var åtte måneder på vei da den maskerte mannen angrep henne utenfor leiligheten i Southfield utenfor Detroit tirsdag 14. mai. Hun hadde akkurat vært på skolen og hentet tre av sine barn da hørte pistollyden. Klokka var kvart på tre.

- Jeg var på vei opp trappa da jeg hørte «pop-pop». Det lød som en knallpistol. Jeg gikk ned på knær og vendte meg bort for å beskytte barnet jeg hadde i magen, sier 33-åringen til Chicago Sun-Times.

Mistet halvparten av blodet

Fire skudd gikk inn i kroppen hennes, og to traff fosteret i armen og i høyresiden.

- Alt stanset - tiden, hjertet mitt. Jeg så pistolen og mannen. Alt jeg kunne se var øynene hans.

Gjerningsmannen rømte fra stedet, og Angelique krøp opp i leiligheten sin på South Prairie Avenue. Der ringte hun nødtelefonen, og satte seg til å vente. Da ambulansemannen Joseph Brown kom inn på kjøkkenet minutter seinere, satt den høygravide kvinnen og holdt rundt magen. Det ble slått full alarm da hun ankom sykehuset et kvarter seinere. Kvinnen hadde mistet halvparten av blodet, og fosteret ble tatt ut med keisersnitt og sendt rett på intensiven.

- Vi fikk bokstavelig talt inn et dødt barn. Hun hadde ingen hjertefrekvens, sier legen Angela Wilks til Chicago Sun-Times.

Legene gjorde alt de kunne, og i de påfølgende 72 timene var tilstanden kritisk for den 1772 gram tunge jenta.

Betalt for fosterdrap

- Babyen var en kjempe, og det er moren også, fastslår Wilks.

I dagene som fulgte kom både Angelique og vesle Adriel til hektene. Da husket 33-åringen at det var noe kjent med pistolmannen. Like etter pågrep politiet Jimmy Spencer. Ifølge politiet hadde noen gitt ham skytevåpenet og betalt ham flere titalls tusen kroner for å drepe det ufødte barnet. De opplyser ikke noe om motivet for leiedrapet. Nå sitter mor hjemme i leiligheten og nyter synet og lyden av sin nyfødte datter.

- Jeg elsker å høre henne gråte. Da vet jeg at hun er her hos meg. Hun kommer til å bli så bortskjemt, men det fortjener hun etter alt hun har vært gjennom. For en måte å starte et liv. Kanskje vi skal gi henne kjælenavnet «Mirakel»?