Betalte 670 000 for å få dødssyk pappa hjem

Forsikringen dekker ikke hjemreisen for kreftsyke Bjørn (61).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): For litt under et år siden fikk Bjørn Jørgensen (61) en hjernesvulst som viste seg å være en hissig form for kreft. Cellegift og strålebehandling hadde ingen effekt, og legene ville avslutte behandlingen.

Familien nektet å gi opp håpet. I Kina sporet de opp en behandlingsform som virket lovende.


- Behandlingen er lite utprøvd og kommer ikke til å bli godkjent i Norge på mange år. Men vi hadde ikke tid til å vente. Pappa må ha behandling nå, og han ville prøve. Vi måtte dra, forklarer sønnen Kristian til Dagbladet.

Genterapi

Kristian og faren reiste til Haidian hospital på Department of Oncology and Gene Therapy Center i Beijing. Behandlingen er en form for genterapi hvor Bjørn fikk tre forskjellige typer medisiner intravenøst. Familien betalte regningen av egen lomme. På sykehuset i Fredrikstad ble de gitt åpen retur.


- Vi presenterte behandlingen for flere norske leger. De frarådet oss å dra, men uoffisielt sa de at vi må gjøre det alle ville gjort i en slik situasjon, og prøve alt. Tanken var at vi skulle prøve behandlingen i to måneder og så se på svulstens utvikling.  Hvis den ikke minket, kunne vi dra hjem med SAS, forteller Kristian.

Etter fire uker fikk Bjørn lungebetennelse. Han klarte ikke å puste selv og ble lagt i respirator og kunstig koma. Kroppen var for svak til å kjempe. Det hjalp ikke med antibiotika. Den lille familien måtte innese at håpet var ute, og at det var på tide å komme seg hjem.

Vanskelig vei hjem

SISTE HÅP:   
Da faren ble gitt opp av norske leger, søkte familien hjelp i Kina. Her er Kristian Jørgensen i samtale med doktor Xie på sykehuset i Beijing. Foto: privat
SISTE HÅP: Da faren ble gitt opp av norske leger, søkte familien hjelp i Kina. Her er Kristian Jørgensen i samtale med doktor Xie på sykehuset i Beijing. Foto: privat Vis mer

Forsikringsselskapet knytter lungebetennelsen til kreftbehandlingen, og vil derfor ikke dekke hjemtransporten.


På grunn av helsetilstanden kunne han ikke ta vanlig rutefly. Han måtte fraktes i ambulansefly og regningen måtte familien ta selv hvis de vil ha ham hjem. Pris: 670 000 kroner.

- Vi måtte ordne lån i hui og hast mens vi fortsatt var i Kina. Vi fikk heldigvis hjelp av et familiemedlem, forteller Kristian.

Ifølge medisinsk fagdirektør i Europeiske reiseforsikring, Sverre Kjølstad, gjelder ikke sykdomsdelen av reiseforsikringen hvis man reiser ut for å få behandling for en sykdom.


- Forsikringen dekker ikke komplikasjoner ved behandlingen, dessverre. Hvis man kommer ut for en ulykke som ikke er relatert til sykdommen, så vil det selvfølgelig dekkes, sier han.


- Så hvis han hadde brukket et bein, hadde hjemtransporten vært dekket?

- Det stemmer. Vi har dessverre ingen forsikring som dekker komplikasjoner i forhold til behandling i utlandet. Tidligere hadde vi et slikt produkt, men det var så få som benyttet det at det ble lagt ned. Jeg tror ikke det finnes noen slik forsikring i det hele tatt, sier Kjølstad.

Kristian forteller at han sjekket dette med forsikringsselskapet på forhånd. Familien mener lungebetennelsen ikke er knyttet til den alternative behandlingen, og håpet forsikringsselskapet skulle dekke noe av dette.

Betalte 670 000 for å få dødssyk pappa hjem

- Veldig bitter
Faren til Kristian ligger nå på intensivavdelingen på sykehuset i Fredrikstad. I går ble respiratoren koblet fra, og Bjørn kommer nå til å leve så lenge han klarer å puste for egen maskin. Det kan gå dager, eller timer.

- Legene har sagt at hvis han slutter å puste igjen, eller hvis hjertet hans slutter å slå, kommer de ikke til å foreta gjenopplivning. Hvis kroppen ikke orker mer, så skal den få slippe, sier Kristian. Han er blek og dratt i ansiktet, men rolig.

- Pappa og jeg har hatt en veldig nær relasjon så lenge jeg har levd. Pappa har alltid fulgt opp om meg og mine aktiviteter, og vi har delt mye. Det er en helt egen stemning og ro i pappas selskap. Det blir et stort tomrom og savn etter ham. Og han er egentlig ikke typen som vil omtales i avisen, men det får han heller tåle, sier Kristian. Han synes det er veldig

bittert at faren ikke fikk gjennomført behandlingen.

- Det gikk så fort, og nå får vi aldri vite om behandlingen kunne ha virket eller ikke. Selv om vi visste at vi kunne havne i en både økonomisk og følelsesmessig vanskelig situasjon, var vi nødt til å ta den risikoen. Tenk om det hadde virket! Nå vet vi i alle fall at vi har prøvd det vi kunne, sier Kristian, selv om utfallet av utenlandsbehandlingen er noe som følelsesmessig må bearbeides i lang tid fremover.

Han synes også det er godt å vite at han og moren ikke står i dette alene. 

- Støtten fra venner og familie har vært massiv. Det gjør det litt lettere å vite at man står sammen, sier han.

- Stor risiko

Professor Steinar Aamdal ved Radiumhospitalet har forståelse for at dødssyke kreftpasienter og deres familier er i en desperat situasjon og vil prøve ut alle muligheter for helbredelse, men advarer sterkt mot å legge ut på dyre og risikable behandlingsreiser til utlandet.

- Jeg ville helt klart ha frarådet et slikt prosjekt. Det er en stor risiko man utsetter seg for, og det er ikke nødvendigvis slik at å reise er eneste mulighet, sier professoren til Dagbladet.no.

Professoren vektlegger de mange faremomentene som kan dukke opp.

- Jeg har sett mange tilfeller der familien selger huset og tar opp store lån for å finansiere spekulativ behandling. Mange av disse utenlandske sykehusene markedsfører seg på nettet med lekre hjemmesider, men mange er ofte bare ute etter pasientenes penger, sier Aamdal.

- Mangler dokumentasjon

- Mange av disse behandlingsformene er verken godt nok dokumentert eller anerkjent. Når man likevel reiser, gjør man det på egen risiko, sier professoren og legger til:

- Det kan være håpløst å være dårlig i utlandet; på mange sykehus i utlandet kan de ikke engang kommunisere med pasientene på grunn av språkforskjeller, og da er det innlysende at den dødssyke pasienten heller burde blitt i sitt vante medisinske miljø hjemme, sier professoren, som understreker at det ikke bare er i utlandet man kan få behandling med nye metoder:

- Vi har til enhver tid utprøvende behandling her i Norge med utstrakt pasientdeltakelse, sier professor Steinar Aamdal til Dagbladet.no.

Innsamlingsaksjon

Maja Adele Bjerke (8) er en av dem som har engasjert seg for sin kreftsyke nabo. I to dager har hun stått utenfor en matbutikk i Fredrikstad og sunget julesanger. Pengene hun har fått inn, går til å dekke hjemreisen for Bjørn.

- Det begynte med at mamma og jeg leste i avisen om at Bjørn hadde det veldig vondt. Jeg visste at han var i Kina hvor han får behandling som ikke fungerer, men jeg visste ikke at det var så vanskelig for ham å komme hjem, redegjør åtteåringen overfor Fredriksstad Blad.

- Han trenger litt hjelp, legger hun til. Totalt har hun samlet inn 5300 kroner.

Hun er ikke den eneste som har latt seg røre av den vanskelige situasjonen familien er kommet opp i.

Mette Dahl har i flere år feriert sammen med familien på en campingplass på Nord-Koster i Sverige. Sammen med to venninner er hun en av initiativtakerne til en innsamlingsaksjon for å dekke hjemreisen for Bjørn.

- Familien er så flotte mennesker, men de gjør ikke så mye ut av seg. Da vi hørte om den store ekstrabelastningen som hadde rammet familien, tenkte vi at vi måtte trå til, forteller hun.

- Responsen har vært enorm, forteller hun. Til nå har de fått inn over 70 000 kroner.

Søndag gikk kollekten fra lysmessen i Østre Fredrikstad kirke til utgiftene for å få Bjørn hjem. Og på Facebook er det startet en egen gruppe som heter Hjelp Kreftsyke Bjørn hjem til Fredrikstad. På kort tid har den fått over 1000 medlemmer.

GITT OPP AV LEGENE: Cellegift og strålebehandling hadde ingen effekt på svulsten til Bjørn Jørgensen (61).
SANG FOR NABO: Maja Adele Bjerke (8) har fått inn 5300 kroner som skal brukes til å dekke hjemreisen for Bjørn.
ADVARER: Professor Steinar Aamdal fraråder folk til å legge ut på risikable reiser til utlandet for å få behandling som mangler tilstrekkelig dokumentasjon.