Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Betinget komisk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han endte med tilnavnet «komiske Ali», men navnet var Mohammed Saeed al-Sahaf og han hadde den selvmotsigende tittelen «informasjonsminister» for Saddam Husseins totalitære regime, der en informasjonsministers viktigste oppgave må ha vært å sørge for at informasjon aldri slapp ut.

  • «Komiske Ali» var igjen en vri på «kjemiske Ali» - mannen som skal ha ledet gassingen av kurderne. Det sier noe om hvilken gjeng al-Sahaf representerte på pressekonferansene - og kanskje noe om hvorfor det var en lettelse å finne en komisk figur å le av.
  • Lurer man på akkurat hvorfor al-Sahaf kom med alle sine absurde påstander, mer vanvittige jo nærmere invasjonsstyrkene kom mikrofonen, bør man tenke over hvem al-Sahaf jobbet for. For å si det forsiktig, Saddam Hussein var en vanskelig og krevende sjef. En redaktør fra CNN kunne nylig fortelle at en annen høytrangert sjef i informasjonsministeriet i flere år har gått rundt uten fingernegler. Under Saddam Hussein kunne ingen være trygge. Da blir det bedre å smøre fett på og gjøre seg til latter for hele verden enn å bli innkalt til medarbeidersamtale hos en misfornøyd sjef. At ingenting var farligere enn sannheten i Irak, gjaldt også informasjonsministeren.
  • Og i forhold til det amerikanske militæres informasjonsmaskin framsto Iraks propaganda omtrent som Iraks hær i forhold til USAs: amatørmessig, fullstendig underlegen og ydmyket. USA hadde hundre subtile måter å påvirke på, al-Sahaf hadde bare rå og latterlige løgner. Og det er noe komisk med en mus som insisterer på å ville slåss mot en løve. Og når så USA har vunnet, er det godt å ha skikkelsen al-Sahaf å le av. Det gjør krigen lettere å leve med, mindre alvorlig.
  • Selvsagt er det absolutt ingen grunn til å synes synd på Mohammed Saeed al-Sahaf. Han var med i ledelsen av et særdeles grusomt regime. Han hadde sikkert selv blod på hendene. Hussein pleide å sørge for det. Klemt mellom en uberegnelig diktator og en skog av mikrofoner endte han som krigens narr. Vi blir gjerne det omstendighetene krever.
  • Ingen vet hvor al-Sahaf er nå, bortsett fra på folkemunne, på T-skjorter og i vitser på Internett. Et rykte vil ha det til at han har begått selvmord. Så var han kanskje ærlig for seg selv.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media