Russlands invasjon av Ukraina:

«Betydelig tap»: - Vil kollapse

Ukraina overrasket alle, ikke minst Russland, da de gikk til en lyn-offensiv i Kharkiv. Nå kan de gi russiske styrker et nådestøt i nordøst.

«BETYDELIG TAP»: Det britiske forsvaret beskriver Ukrainas massive gjenerorbing i nordøst som et «betydelig tap» for Vladimir Putins krigsmaskin. Foto: Reuters / NTB
«BETYDELIG TAP»: Det britiske forsvaret beskriver Ukrainas massive gjenerorbing i nordøst som et «betydelig tap» for Vladimir Putins krigsmaskin. Foto: Reuters / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

På ei uke har Ukraina gjenerobret om lag 700 kvadratkilometer med territorium i Kharkiv fylke etter en lynoffensiv som både overrasket og påførte russiske styrker et «betydelig tap».

Fremdeles rykker ukrainske styrker fram, og lørdag formiddag kom det foreløpig ubekreftede meldinger om at Ukraina også har gjenerobret den strategisk viktige byen Kupjansk.

Gjennom Kupjansk går nemlig forsyningslinjene de russiske styrkene i okkuperte Izium, sørvest for Kupjansk, er avhengige av.

- Greier ukrainske styrker å avskjære forsyningene til Izium, vil de russiske styrkene der på et tidspunkt gå tomme. Da risikerer de å bli overrent av ukrainske styrker, og et forholdsvis stort område Russland har okkupert, vil kollapse, sier tidligere forsvarstopp Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.

KHARKIV: Ukrainerne har gått til motangrep i Kharkiv og sier de har rykket frem nesten 50 kilometer og gjenerobret mer enn 20 landsbyer. Video: Telegram / Twitter. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

- Kan ikke skjules

Men følgene av den ukrainske lynoffensiven vil også kunne ha langt større ringvirkninger. Forsyningslinjene som går gjennom Kupjansk, går nemlig også sørøstover inn i de russisk-okkuperte delene av Donbas-regionen.

- Nettopp derfor vil Ukrainas offensiv i Kharkiv fylke kunne påvirke hele det russiske frontavsnittet i disse regionene, sier Dalhaug.

I første omgang vil den ukrainske offensiven rundt Kupjansk, hvis den blir vellykket, kunne tvinge russiske styrker til å oppgi Izium, mener den pensjonerte generalløytnanten Dalhaug.

- Foreløpig tror jeg russiske styrker vil prøve å holde Izium, men hvis ukrainske styrker har tatt Kupjansk, vil det tydeliggjøre Russlands behov for å trekke styrkene ut, mens det fortsatt er tid, sier Dalhaug, som mellom 2016 og 2019 var sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina.

For Russland er det uansett dårlig nytt.

- Hvis de må trekke seg ut fra Izium, vil det være et nederlag som ikke kan skjules, sier Dalhaug.

Skulle russiske styrker trekke seg ut av Izium, vil det være nærliggende å «rette ut» fronten. Ser man på et kart over de russiske stillingene i dag, ser man at den russiske fronten rundt Izium går som en lomme inn i ukrainsk-kontrollert territorium.

- Ukrainske styrker gjorde en liknende manøver da de trakk seg ut Sievjerodonetsk og Lysytsjansk, som også befant seg i en lomme. Siden da har de etablert en ny forsvarslinje, og foreløpig holdt den, sier Dalhaug.

SKUTT NED: Video skal vise et russisk jagerfly bli skutt ned av ukrainske styrker i Kharkiv-regionen. Video: Telegram / Twitter. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Fikk «plutselig» overtak

Akkurat nå gjennomfører Ukraina to store motoffensiver: Offensiven mot Kherson i sør og offensiven i Kharkiv fylke i nord.

Den første var varslet, den andre kom brått på, selv om den ikke var helt uventet, ifølge Dalhaug, som mellom 2005 og 2008 var sjef for Forsvarsstaben.

Den pensjonerte generalløytnanten trekker fram to viktige faktorer som kan forklare hvorfor Ukraina valgte å sette i gang en ytterligere en offensiv i nord:

  • Russlands omplassering av styrker i nord.
  • Den porøse og lange frontlinjen gjennom Ukraina.

- Over tid har Russland flyttet styrker fra nord til sør i påvente av den planlagte ukrainske offensiven mot Kherson. Dette har tynnet ut frontlinjen i nord. Fra å være jevnbyrdige, har ukrainske styrker plutselig fått et overtak uten å måtte tilføre flere styrker. Den ukrainske militære ledelsen har analysert situasjonen og trolig funnet at det var opportunt å sette inn en offensiv i Kharkiv nå, sier Dalhaug.

Og det er flust av områder hvor det er mulig å sette inn motoffensiver langs frontlinjen i Ukraina, som er over 1000 kilometer lang.

- I beste fall har hver side rundt 100 000 soldater på hver sin side av frontlinjen. Det betyr altså at det er store områder langs frontlinjen hvor ingen av partene har noe styrkenærvær, sier Dalhaug.

Militærhistorisk mener han det er interessant å sammenlikne med frontlinjen som delte partene fra hverandre under første verdenskrig.

- Vestfronten under første verdenskrig strakk fra Flandern til Sveits var vesentlig kortere enn frontlinjen i Ukraina, men det var mange millioner soldater på hver side. Man hadde en helt annen troppetetthet, og en mer satt frontlinje. I Ukraina er frontlinjen porøs, og den kan i teorien raskt svinge begge veier, sier Dalhaug.

RUSSLAND: Vladimir Putin fnøs av Ukraina-spørsmål under Eastern Economic Forum i Vladivostok i Russland onsdag 7. september. Video: Ruptly Vis mer

Pro-russisk blogger: «Kollapset»

Pro-russiske militærbloggere ser nå dystert på situasjonen som utspiller seg i Kharkiv. Den kanskje mest kjente av dem alle, Igor Girkin, er direkte nedslått etter den ukrainske lynoffensiv i nord.

Russiske Girkin, tidligere etterretningsoffiser og militær leder av den såkalte Folkerepublikken i Donetsk, har lenge dømt Russlands militære innsats i Ukraina nord og ned.

Han reagerer slik på nyheten om at Ukraina skal ha gjenerobret Kupjansk:

«Hvis dette er sant, betyr det at fronten i dette området ganske enkelt har kollapset», skriver Girkin på Telegram.

Samtidig melder statlige russiske nyhetsbyråer at Russland nå sender forsterkninger til Kharkiv.

- Spørsmålet er om de egentlig har noen forsterkninger å sende, sier den pensjonerte generalløytnanten Dalhaug.

- Hvis Russland hadde hatt en reservestyrke tilgjengelig, hvorfor beholdt de ikke bare sine styrker i Kharkiv i første omgang, og sendt reservestyrkene til Kherson, spør han retorisk.

Han er ikke i tvil om hva det betyr:

- Vi har jo visst ganske lenge at de russiske styrkene er tynnet ut, og at de er «short» på det meste. Alt tyder på at de rett og slett ikke har nok styrker å sende til Kharkiv uten at det går på bekostning av andre stillinger, sier Dalhaug.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer