Bevare meg vel!

En autistisk kvinne blir utsatt for overgrep i sitt hjem som ledd i den såkalte behandlingen kommunen pålegger henne. Nattevakten som reserverer seg mot behandlingen, mister jobben og blir til slutt sykmeldt. Haugesund kommune taper først saken i Stavanger byrett. 23. juni i år taper kommunen igjen i lagmannsretten. Nattevakten får erstatning, og behandlingsmetodene erklæres som ulovlige overgrep.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter at overgrepene i denne saken begynte i 1994, har vi fått en ny tvangslov som i prinsippet ønsker å begrense denne typen tvangsbehandling overfor psykisk utviklingshemmede, men som hjemler tvang og makt der det før ikke var lov.

  • Den nye lovens forskrifter setter forsøksvis klare grenser for når det skal være faglig forsvarlig å ty til tvang, og da med en rapporteringsplikt og kontinuerlig faglig vurdering og godkjenning fra Fylkesmannen, noe som betyr at selv ikke under den nye loven vil de pådømte behandlingsmetodene være lovlige. Loven trådte i kraft i år med en prøvetid på tre år. Et eget råd er oppnevnt for å vurdere hvordan loven virker.
  • Dette er bakgrunnen når Dagbladet på lederplass 27. juni minner om vår tradisjon for å argumentere mot bruken av systematisk tvang mot svake grupper som de psykisk utviklingshemmede. Det er en kjent sak at det særlig er atferdsterapien som har utviklet denne formen for behandling, og at dette er blitt kjent gjennom avsløringer av de mest dramatiske behandlingsoppleggene, som f.eks. Gro-saken på 70-tallet. Jeg gjentar, dette er bakgrunnen når psykolog Børge Holden i går her i avisa vil ha oppmerksomheten trukket mot atferdsterapiens mulige gunstige virkninger og anklager oss for å skyte over målet.
  • Psykologen utelater nemlig det viktigste: Nattevakt Elisabeth Enerstvedt har i to rettsinstanser fått medhold i at den tvangsbehandlingen kommunen hadde pålagt henne å delta i, men som hun reserverte seg mot, ble erklært faglig uforsvarlig og ulovlig. Lagmannsretten sier til og med at slik behandlingen av pasienten på en bestemt dag ble beskrevet for retten, «er det vanskelig å unngå betegnelsen mishandling». Retten finner det også bevist at hun flere ganger «ble utsatt for tiltakene på en måte som representerte overgrep». At behandlingen er ulovlig er altså et viktig premiss for at nattevakten vinner saken som egentlig handler om en såkalt usaklig oppsigelse.
  • Og så vil altså psykologen heller snakke om at ikke all atferdsterapi har tvang og makt på repertoaret, men når først galt er ute, hva vil Dagbladet gjøre med de selvskadende og meget syke pasientene? Psykologen samler seg altså ikke til et oppgjør med en behandlingsform som har utslag som bryter med norsk lov. Han roper ikke at dommen i Gulating lagmannsrett må drønne som et varselskudd i alle hjemmene til de psykisk funksjonshemmede der vernepleiere, men i høy grad også ufaglærte, er satt til å utføre tvangstiltak som norsk rett betrakter som overgrep.
  • Det er dette som skal forbause oss. At psykologen ikke griper ordet for å forklare oss at, hvis han har lest dommen, han har merket seg at de lovstridige tiltakene trolig må bryte med både artikkel 3 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, og at dette bekymrer ham. I stedet vil han ha Dagbladets vurdering av hva slags behandling som er best for alvorlig syke og selvskadende pasienter.
  • Den utfordringen må han rette til sine egne og til spesialpedagogene. Dette miljøet forvalter nemlig det vesentligste alternativet når Stortinget, da det vedtok tvangsloven, forlangte at meget tidsbegrenset bruk av tvang ikke kan innvilges før frivillige former for behandling er forsøkt. Dagbladets oppgave er å kommentere en fellende dom over de mest brutale utslag av den såkalte behandlingsformen som kaller seg atferdsterapi.
  • Hvis noen også kunne tenke seg å undre litt over at det ikke er straffbart å begå overgrep mot psykisk utviklingshemmede, siden ingen tiltale er reist, så ville vel ikke verden stå til påske, tenker jeg. Og det kan vi jo ikke risikere.