Bevegelser i kunsten

Pontus Hultén la nylig ut på sin siste reis. Gjennom sitt internasjonale livsløp var svensken fødselshjelper og krumtapp for kunstmuseer i Europa og USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I GRANNELANDET er Hulténs navn knyttet til Moderna Museet i Stockholm. Han gjorde marinens gamle eksersishall på Skeppsholmen til en arena for fantasiens grenseløse øvelser. Og det lille museet kom til å spille en stor rolle. Med et innslag av internasjonale aktører som det i dag bare er institusjoner med økonomiske muskler forunt å kunne engasjere. Den postmarine perioden ble påbegynt allerede under oppussingen, da selveste «Guernica» med forarbeider kom på plass under et provisorisk presenningtak. Mens Buñuel-filmer ble vist samtidig.- Det var en annen verden, sa Hultén i sin tale på den uhøytidelige festen i forbindelse med museets 25-årsjubileum i 1983. Kontrasten til dagens markedshysteriske kunstverden blir enda tydeligere når «Moderna» fyller 50 i 2008. For hva kunne ikke Pontus fortelle oss lydhørt lyttende den gang. Blant annet om hvordan han ble kjent med seinere megastjerner som Jasper Johns og Robert Rauschenberg på sin første New York-tur i 1959. Da var USA-duoen knapt for signaturer å regne, og popkunsten - som de intonerte - eksisterte ennå ikke som etikett. Men 35-årige Hultén inviterte dem sporenstreks til å delta på utstillingen «Bevegelse i kunsten» som gikk av stabelen to år seinere. Utstillingen levde ikke bare opp til sitt navn på en kunsthistorisk måte, ved å vise hvordan bevegelsen slo inn i 1900-tallets kunst. Synet av Calders svevende mobiler , Duchamps roterende relieffer og Tinguelys malende maskiner skapte også bevegelser i sinnet hos et tallrikt publikum. Det ble ikke mindre sinnsopprivende da den amerikanske popkunsten rykket inn i 1964. Da priset det norske kunstetablissementet seg lykkelig over at slike vederstyggeligheter gikk Gamlelandet forbi.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer