Beveget farvel i Karasjok

Barna var på vei til skolen da tre unge liv fikk en brå slutt. I går tok hele Karasjok et beveget farvel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Inger Kare Anti Kildedam (11), Lasse Lemet Gaup (7) og Anne Maja Anti (7). Tre barn som er dypt savnet i samebygda Karasjok.

Bussen skulle bringe dem trygt fram til en ny skoledag. I stedet kjørte den ut i den iskalde Karasjokha-elva.

13 andre barn overlevde den fryktelige busstragedien.

I ren avmakt vender også samefolket seg mot Gud når uventet død rammer, men den meningsløse ulykken setter også gudstroen på harde prøver. For når salmesangen stilner, er det tvilen og de mange ubesvarte spørsmålene som mest av alt preger Karasjok. Hvorfor akkurat våre barn? Hvordan kan Gud la slikt skje?

- Jeg forstår at det kan være vanskelig å tro på en kjærlig Gud når man utsettes for en slik forferdelig lidelse, sa prost Per Oskar Kjølaas i sin tale til de etterlatte.

Samtidig er trøsten at savnet og sorgen har brakt fram gode minner om barna som er borte, noe kapellan Arild Hellesøy la vekt på i sine minneord:

Lasse var den smilende gutten som elsket fjell- og fisketurer sammen med sin far.

Anne Maja var en kjær gjest i mange hjem, imøtekommende og raus med klemmer og kjærtegn.

Inger var den beskjedne og hjelpsomme jenta som sparte penger, målet var å kjøpe seg hest.

Avskjeden med barna var en manifestasjon på styrken og storheten i den samiske kulturen. Samtlige barn bodde i reindriftsbygda Bahkiljohka, to av dem var søskenbarn.

På Finnmarksvidda er slekstbåndene mange og samholdet sterkt. Sorgen inkluderer langt flere enn de som har lidt det største tapet. Nesten 1000 mennesker tok del i gravferden. Kirken var fylt til trengsel av blomsterkranser og mennesker, noen fikk ikke plass og måtte tørke tårer i regnværet.