Bevisene som feller drapsmannen

KOPERVIK/OSLO (Dagbladet): Kripos-teknikerne fant en rekke tekniske bevis på åstedet hvor Birgitte Tengs ble funnet drept: Fottøyavtrykk, hår, og håndavtrykk i blod. Ingen kan knyttes til den drapsdømte fetteren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I ankesaken som starter mandag vil det framkomme flere opplysninger som setter drapssaken i et nytt lys.

Hårtesten

Politiet fant over 30 hår på liket. Flere blodige hår ble funnet i og på Birgittes hånd. Ingen av hårene stammer fra den drapstiltalte fetteren.

  • Det ble utført to håranalyser av Kripos, en såkalt HLA-test, og en såkalt mt-DNA test. Den første testen viste at håret ikke kunne stamme fra Birgitte eller fetteren.
  • Ett år seinere kom resultatene fra den nye testen utført i Cambridge. Testen avvek fra den første, og etterforskerne framholdt i Karmsund herredsrett at hårfunnet likevel kunne stamme fra Birgitte Tengs.

Den engelske hårtesten ble aldri ble fullført. Kilder i universitetsmiljøet bekrefter at testen bare var en forundersøkelse.

I konklusjonen til laboratoriet står det at testen er foreløpig, og må verifiseres med tester på nye prøver.

Det ble aldri gjort. Politiet lot forundersøkelsen veie tyngre enn HLA-testen.

HLA er ansett som den mest pålitelige testmetoden for hår verden over. Det er aldri påvist feil i en HLA-test tidligere.

Nye analyser av hårbeviset, utført av New Scotland Yard, vil komme til å spille en sentral rolle i lagmannsrettssaken.

Hårtestene kan utelukke fetteren som drapsmann.

Kriminalteknikk og rettsmedisin vil prege bevisførselen i Gulating lagmannsrett. Etter det Dagbladet forstår vil rettssaken bli en kamp om troverdighet mellom rettsmedisinerne Inge Morild og Bjørnar Olaissen.

Olaissen har kommet med skarp kritikk mot arbeidet hans kollega Morild og kriminalteknikere har utført på åstedet og under obduksjonen.
Bjørnar Olaissen er med i den rettsmedisinske kommisjonen som skal godkjenne obduksjonsrapporter ved blant annet drap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Annet åsted?

Kommisjonen skriver i sitt brev at sporsikringen på åstedet var mangelfull, og at skadebeskrivelsen mangler detaljer om blodmengde. Dette gjør at kommisjonen ikke kan fastslå om overgrepene skjedde før eller etter at Birgitte ble drept.

Hvis den ufullbyrdede voldtekten har skjedd etter at Birgitte døde, strider dette med fetterens tidligere tilståelser. De manglende opplysningene om blod på åstedet styrker forsvarernes teori om at drapshandlingen kan ha startet et annet sted.

Birgitte var blodtilsølt på overkroppen, på hode og i hår da hun ble funnet. Klærne var gjennomtrukne av blod. På Gamle Sundsveg fant kriminalteknikerne relativt lite blod.

Avtrykk på grind

På grinda som leder inn til stedet hvor Birgitte ble funnet drept lørdag 6. mai 1995, fant politiet et fottøyavtrykk. Dette ble i Karmsund herredsrett lagt fram som om det tilhørte gjerningsmannen. Fottøyavtrykket er avsatt på utsida av grinda. Etterforskerne mente drapsmannen hadde fortsøkt å sparke opp grinda da han slepte liket etter seg.

Avtrykket er mørkt, og har et spesielt mønster. Det er avsatt øverst på grinda. Allerede fem dager etter drapet undersøkte politiet skoene til fetteren. Det har så langt ikke vært strid om hvilke sko fetteren hadde på seg drapsnatta.

Fetteren og hans foreldres forklaring er entydige. Fetteren skal ha gått i et par svarte skinnsko.

Verken mønsteret på disse skoene eller på noen av de andre sju parene som politiet har undersøkt, stemmer overens med avtrykket på grinda.

Klær uten blod

Teknikernes åstedsrapport har følgende sluttkonklusjon:

«Ut fra de betydelige skader på liket, og blødningen/blodsporet på åstedet, må gjerningsmannen ha fått blod på seg.»

Drapsnatta var fetteren iført en mørk ulljakke.

Jakka er seinere gransket på Kripos' laboratorium i Oslo uten at man fant rester av blod.

For at blod skal forsvinne fra en ulljakke, må plagget vaskes på over 60 grader. Hvis det skjer, krymper jakka til det ugjenkjennelige.

Håndavtrykk

Drapsetterforskerne fant et håndavtrykk avsatt i blod på Birgittes ene lår. I avtrykket synes alle fem fingrer. Etter det Dagbladet kjenner til, har statsadvokaten blitt bedt om å foreta nye analyser av avtrykket. Hvis rettsmedisinerne tok avtrykk av merket, kan det sammenliknes med fetterens hender.

En slik sammenlikning er ennå ikke utført.

Vergeskader

En rekke funn som kriminalteknikerne og rettsmedisinerne gjorde, stemmer ikke med fetterens tilståelse.

Birgitte var påført omfattende hodeskader, samt mange vergeskader på hender og armer. Vergeskadene tyder på at hun har forsøkt å beskytte seg mot slag. Dette viser at det må ha vært en kamp drapsnatta.

Dette strider med fetterens tilståelse. Han skal ha kvalt henne slik at hun ble bevisstløs, før han forgrep seg på henne. Da hun kom til bevissthet og forsøkte å vri seg unna, dunket han ifølge egen forklaring hodet hennes mot bakken gjentatte ganger.

En slik skadebeskrivelse kan ikke frambringe vergeskader. Sporene på åstedet viser heller ingen tegn til kamp.

BEVIS: Kriminalteknikerne fant flere spor fra drapsmannen på åstedet. Ingen av disse sporene kan knyttes til fetteren.