FANT LØSNINGEN: Pierre de Fermat (t.v.) kunne på 1600-tallet fortelle at han hadde «oppdaget et vidunderlig bevis, men det var for stort til å få plass i margen». Det tok matematikerne over 300 år å finne det. Nå har Andrew Wiles (t.h.) blitt tildelt Abel-prisen for innsatsen. Foto: NTB Scanpix
FANT LØSNINGEN: Pierre de Fermat (t.v.) kunne på 1600-tallet fortelle at han hadde «oppdaget et vidunderlig bevis, men det var for stort til å få plass i margen». Det tok matematikerne over 300 år å finne det. Nå har Andrew Wiles (t.h.) blitt tildelt Abel-prisen for innsatsen. Foto: NTB ScanpixVis mer

«Beviset er for stort til å få plass i margen» skrev hobbymatematikeren i 1637. Det tok ekspertene over 300 år å finne det

Nå er matematikeren Andrew Wiles (62) tildelt den norske Abelprisen, og seks millioner kroner, for det banebrytende arbeidet sitt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I over 300 år klødde matematikere seg i hodet over gåten kjent som Fermats siste teorem eller Fermats store sats.

Pierre de Fermats
 skriblerier fra 1600-tallet skulle nemlig få mang en matematikkentusiast til å rive seg i håret i frustrasjon.

Fikk ikke plass i margen Fermat var en stor fransk matematiker, det vil si egentlig var han advokat, men han hadde matematikk som hobby.

Siden matematikken ikke var hans profesjon, brydde han seg lite med å notere ned beviser for arbeidet sitt til allmenheten. I 1637 formulerte han resultatet:

«For heltall n > 2 finnes ingen heltallige løsninger av likningen an + bn = cn»
Han skriblet i margen på en av arbeidsbøkene sine at «han hadde oppdaget et vidunderlig bevis, men det var for stort til å få plass i margen». 

Løste gåten - får Abel-prisen Lyse hoder viet mye tid til å løse teoremet, men det skulle altså at 350 år før noen klarte å komme fram til løsningen. 

Det var matematikeren Andrew Wiles (62) som i 1994 greide å bevise teoremet etter å ha arbeidet med det i all hemmelighet i sju år ved Princeton University.

Denne uka fikk han den norske Abel-prisen for 2016, og seks millioner kroner, for innsatsen. 

- Ny æra innen tallteori Under arbeidet knyttet Wiles sammen vidt ulike matematiske grener, beviste svært viktige og fundamentale resultat innen et dusin felter i alt fra grafteori, geometri og tallteori. 

Prisen utdeles av Det Norske Videnskaps-Akademi. 

De skriver på Abelprisens nettside at han får utmerkelsen «for sitt oppsiktsvekkende bevis på Fermats siste teorem ved hjelp av modularitetsformodningen for semistabile elliptiske kurver, noe som innledet en et helt ny æra innen tallteori».

Kronprins Haakon vil overrekke prisen under en seremoni i Oslo 24. mai.

Hekta som tiåring Wiles ble fascinert av Fermats teorem allerede som tiåring etter at han fant en bok om den matematiske gåten på sitt lokale bibliotek.

- Fra det øyeblikket visste jeg at jeg aldri ville gi slipp på det. Jeg var nødt til å løse det, sier han ifølge CNN

Han forteller også at han aldri glemmer slike øyeblikk der man lykkes i å gjøre store gjennombrudd.

- Det er det man lever for, sier han. 

Det er ikke kjent hvorvidt Fermat faktisk hadde korrekt bevis på teoremet. Mye av matematikken Wiles har benyttet for å finne løsningen, er funnet opp etter hobbymatematikerens tid.