PROVOSERT: 21 år gamle Silje Bakken har latt seg provosere av abortdebatten som er kommet opp, etter at Erna Solberg gikk ut med at de var villige til å diskutere abortlovens § 2c. Foto: Privat
PROVOSERT: 21 år gamle Silje Bakken har latt seg provosere av abortdebatten som er kommet opp, etter at Erna Solberg gikk ut med at de var villige til å diskutere abortlovens § 2c. Foto: PrivatVis mer

ABORTLOVEN:

- Bevisst valg å trekke fram Downs syndrom, selv om dette handler om så mye mer

Silje Bakken kunne selv blitt abortert bort etter § 2c. Nå har hun engasjert seg for å beholde paragrafen som den er.

Silje Bakken (21) har den arvelige sykdommen Cystisk Fibrose.

- Jeg kunne blitt abortert bort på bakgrunn av § 2c, skriver hun i et innlegg i Dagbladet.

Til tross for dette har Bakken latt seg provosere av abortdebatten som er kommet opp, etter at Erna Solberg gikk ut med at de var villige til å diskutere abortlovens § 2c.

Paragrafen åpner for at det kan tas abort også etter uke tolv, i tilfeller der det er «stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

- Nytt ord

- Jeg blir veldig provosert over at KrF og høyresiden nå bevisst har begynt å si «Downsparagrafen». Det er et ord som er kommet opp nå, og hvis du søker på det er det ingen treff før oktober 2018. Det er et ord som kommer akkurat nå. Det er problematisk når en vet at 80 prosent av tilfellene der det tas abort etter 2c ikke handler om Downs, sier hun.

«Jeg blir veldig provosert over at KrF nå bevisst har begynt å si «Downsparagrafen».» Silje Bakken

Bakken mener det gir et skjevt bilde.

- Jeg tror de fleste er enige om at det er greit å ta abort om et foster mangler hjerne, det snakker en ikke om. Eller som i mitt tilfelle der det kunne vært farlig om min mor fikk et sykt barn til, fordi det kunne gjort meg syk.

- Det er et bevisst valg av KrF å trekke fram Downs syndrom, selv om det handler om mye mer, mener hun.

- Lett å snakke om menneskeverd

«Det er lett å snakke fint om menneskeverd når man aldri har trengt å forholde seg til å ha alvorlig sykdom tett på kroppen», skriver Bakken sitt innlegg.

For å forklare hvilke situasjoner det kan utløse, bruker hun sin sykdom som eksempel.

- Cystisk Fibrose er ikke smittsomt, men mange som har denne sykdommen har en del multiresistente bakterier. De er ikke farlige for de som er friske, men de kan være livstruende for andre med CF. Det er derfor jeg skriver at hvis moren min fikk et barn til med CF, så kunne det vært dødelig for meg. I en hypotetisk situasjon, der min samboer også var bærer av genet for CF, kan dette som kalles kryss-smitte også skje med mitt barn.

- Jeg kunne da kanskje ikke engang vært rundt barnet. Det er en umulig situasjon å være i, og det er en umenneskelig byrde å legge på et menneske at det ikke skal kunne være rundt sitt eget barn, sier hun.

Bakken mener det handler om retten til å bestemme over eget liv.

- Det handler ikke om meg, det handler om at min mor, og alle andre kvinner, skal ha en rett til å bestemme selv hva de klarer å ta vare på og om de ønsker et sykt barn. Mitt menneskeverd, eller menneskeverdet for et barn med Downs blir ikke mindre om kvinner har denne retten. At det finnes en paragraf i en lovtekst som ikke spesifiserer sykdom eller nevner Downs har ingenting med menneskeverdet i det virkelige liv å gjøre.

Bakken mener debatten glemmer hva foreldrene som må ta valget står i.

- En glemmer de foreldrene som må tilbringe hele livet på sykehus, og kanskje slutte i jobben sin for å ta vare på et sykt barn. Eller foreldre som må sørge over et barn som dør to år gammel. Og er det menneskeverd å ligge syk i en seng, koblet til maskiner hele livet, sprø hun.

Tøft å leve med

Silje Bakken lever et godt liv, er i gang med utdannelse og engasjert i lokalpolitikken for Ap. Men det er også tøft å leve med den alvorlige sykdommen.

- Ja, det er tøft. Jeg har vært heldig. CF er en sykdom som virker veldig forskjellig på alle som har den. Det finnes ikke noe fasitsvar. Jeg er relativt frisk, studerer og jobber, men jeg bruker godt over en time hver dag på å ta medisiner, piller og inhalasjoner. Jeg er på sykehuset en gang i måneden for kontroll. Det er også andre med CF som ligger i en sykehusseng og venter på å få nye lunger, som de må ha ellers kommer de til å dø, sier hun.

Hvordan sykdommen vil bli, vet en ikke når en er gravid, ifølge Bakken.

- Det er tungt, og det har vært veldig tungt for foreldrene mine, spesielt mamma. Det er tungt for hele familier, da må dette være et valg en tar helt selv, sier Bakken, som til slutt kommer med et stikk til Erna Solberg, Bent Høie og resten av Høyre:

- Så er det friskt at dette kommer fra Høyre, som også har fjernet retten til pleiepenger etter fem år. Det er de kronisk syke barna som rammes av rettighetskuttet.

- Vi må være varsomme

Ifølge KrFs nestleder Olaug V. Bollestad, har ikke KrF brukt begrepet Downs-paragrafen aktivt.

- Når jeg selv snakker om dette temaet så bruker jeg konsekvent paragraf 2c, eventuelt sorteringsparagrafen, som blir noe helt annet. Jeg ser derimot at nasjonale medier bruker dette begrepet aktivt i overskrifter, men finner det sjelden igjen i sitater til noen politikere i det hele tatt, sier hun.

Olaug V. Bollestad, nestleder i KrF. Foto: Stortinget
Olaug V. Bollestad, nestleder i KrF. Foto: Stortinget Vis mer

Bollestad fortsetter:

- Jeg er opptatt av at vi må være varsomme med de ordene vi bruker så de ikke rammer enkeltmennesker og familier på en negativ måte i en følsom og krevende debatt. Jeg har heller ikke noe ønske om å skape et misvisende bilde av hva denne debatten dreier seg om, men er opptatt av at annerledesbarn ikke skal ha et svakere rettsvern enn andre barn etter uke 12, som er grensen for selvbestemt abort i Norge, sier hun.

Til Dagbladet sier Bollestad, som nå skal forhandle med regjeringen, at dette ikke handler om kvinners selvbestemmelse.

- Det handler om at paragraf 2c er et diskriminerende element i lovverket da den utelukkende handler om barnets egenskaper eller diagnose, er en abortgrunn etter uke 12, når det heller bør være kvinnens bedømmelse av situasjonen som tillegges stor vekt i disse tilfellene, mener nestlederen.-

- Flere får pleiepenger

- Jeg har stor forståelse for at det er tøft å leve med et alvorlig sykt barn, sier arbeidsminister Anniken Hauglie som har ansvar for pleiepengeordningen.

Hun sier til Dagbladet at Høyre og Frp mente pleiepengeordningen var for dårlig da de kom til makten, og at de derfor gjorde store endringer i den.

Arbeidsminister Anniken Hauglie. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
Arbeidsminister Anniken Hauglie. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

- Omlag 9000 flere familier kan nå få pleiepenger, sammenlignet med under det gamle regelverket. Det gis inntil fem år med 100 prosent pleiepenger. Vi har også innført en unntaksbestemmelse, som betyr at det kan gis forlengelse - uten tidsbegrensning - når dagkontoen på fem år er brukt opp, sier Hauglie.

Hun viser til at Stortingets flertall vil oppheve tidsbegrensningen.

- Regjeringen utreder hvordan en slik ordning kan innrettes, og hva konsekvensene blir. Dette har vi tid til, siden alle begynte på ny tidskonto 1. oktober 2017.