TIL HØYESTERETT: Voldsdømte Arfan Bhatti før ankesaken mot ham startet i Borgarting lagmannsrett. Nå får han saken opp for Høyestrett fordi juryen ikke begrunner avgjørelsene sine. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX
TIL HØYESTERETT: Voldsdømte Arfan Bhatti før ankesaken mot ham startet i Borgarting lagmannsrett. Nå får han saken opp for Høyestrett fordi juryen ikke begrunner avgjørelsene sine. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIXVis mer

Bhatti får saken behandlet i Høyesterett

Kan åpne for en endring av den norske juryordningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arfan Bhattis anke over lagmannsrettens dom på åtte års forvaring vil bli tillatt fremmet for Høyesterett. Årsaken er at lagmannsretten konstaterte Bhattis skyld uten å begrunne sin avgjørelse.

Høyesteretts ankeutvalg, det tidligere kjæremålsutvalget, under ledelse av justitiarius Tore Schei har i praksis konkludert med at det kan være i strid med Den europeiske menneskeretts-konvensjonen (EMK) å finne Bhatti skyldig uten at skyldkonstateringen er begrunnet.

Krav på overprøving

Dermed vil Høyesteretts behandling av Bhatti-saken kunne åpne for at den norske juryordningen må endres. Juryen i lagmannsretten avgjør skyldspørsmålet uten å gi noen begrunnelse.

I ankeutvalgets avgjørelse blir det fastslått at Bhatti har krav på en reell overprøving av et forhold han var frifunnet for i tingretten, men dømt for i lagmannsretten.

Dermed vil trolig behandlingen i Høyesterett være konsentrert om to spørsmål. Det første er om en begrunnet frifinnende dom i tingretten krever at juryen begrunner en senere skyldkonstatering. Det andre spørsmålet vil være om påtalemyndigheten i det hele tatt kan anke en frifinnende dom i tingretten.


Bhatti kan felle juryordningen

Dermed kan 31 år gamle Arfan Bhatti kan klare det norske politikere og jurister har strevd med i årevis: Å torpedere den norske juryordningen.

Fredag avgjorde Høyesteretts ankeutvalg at vår øverste domstol den 5. og 6. mai skal vurdere om lagmannsretten ubegrunnede skyldkjennelse i Bhatti-saken er korrekt saksbehandling.

- Hvis Høyesterett finner at dommen mot Bhatti i lagmannsretten ikke er holdbar, betyr det at juryordningen slik vi kjenner den, har opphørt i Norge, sier John Christian Elden.

Han skal selv føre saken for Bhatti i Høyesterett, mens det trolig blir Riksadvokaten som fører saken for påtalemyndigheten.

Elden sier til NTB at han en gang tidligere har forsøkt å få Høyesterett til å prøve juryordningen.

- Når Bhatti-saken nå har sluppet gjennom ankeutvalget kan det ha sammenheng med EMDs dom i saken mellom Belgia og Taxquet den 13. januar i år, sier Elden.


Den formelle beslutning

Fredagens avgjørelse handler konkret om den dømte Arfan Bhatti, men avgjørelsen vil få vidtrekkende konsekvenser for norsk rettvesen i fremtiden.

I avgjørelsen heter det at Bhattis anke over lagmannsrettens dom på åtte års forvaring vil bli tillatt fremmet for Høyesterett. Årsaken er at lagmannsretten konstaterte Bhattis skyld uten å begrunne sin avgjørelse.

Høyesteretts ankeutvalg, det tidligere kjæremålsutvalget, under ledelse av justitiarius Tore Schei har i praksis konkludert med at det kan være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) å finne Bhatti skyldig uten at skyldkonstateringen er begrunnet.

Viktig prinsippsak

Advokat Elden sier saken uansett utfallet vil bidra til økt press på den norske juryordningen.

Det faktum at ankeutvalget slipper denne viktige prinsippsaken gjennom til plenumsbehandling, der alle dommere er til stede, har i seg selv stor betydning. For min klient er det selvsagt viktigst at tingrettens dom med en begrunnet frifinnelse kan bli stående, men for rettsvesenet er selvsagt den prinsipielle siden det viktigste, sier Elden.

Han understreker saken alvor for sin klient, men peker samtidig på det litt absurde at Bhatti som opprinnelig var siktet for å true norske institusjoner kan ende opp som personen som sørget for å få vekk en av de viktigste vi har, nemlig juryordningen.

(NTB)