ISLAMIST :  Arfan Q. Bhatti ber nå EOS-utvalget granske om norske myndigheter har gitt informasjon om ham til utenlandske hemmelige tjenester. Foto: John T. Pedersen
ISLAMIST : Arfan Q. Bhatti ber nå EOS-utvalget granske om norske myndigheter har gitt informasjon om ham til utenlandske hemmelige tjenester. Foto: John T. PedersenVis mer

Bhatti kan få rekord-erstatning

Islamisten Arfan Bhatti kan bli en rik mann. Han mener norske myndigheter har brutt norsk lov og gitt opplysninger om ham til flere hemmelige utenlandske tjenester.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Islamisten Arfan Q. Bhatti (39) blir karakterisert som Norges farligste mann, Tidligere tungt belastet kriminell, og nå en lederskikkelse i det ekstreme radikaliserte islamist-miljøet i Norge.

I hele 21 måneder satt Bhatti fengslet i Pakistan. I sju av månedene ble han holdt fanget, uten at noen visste hvor han var.

Familien til Arfan Q. Bhatti meldte ham savnet. De fryktet at han var tatt av de fryktede etterretningstjenestene Inter-Service Bureau (ISI), Intelligence Bureau (IB) eller Military Intelligence (MI). Bakgrunnen for familiens frykt var Arfan Bhattis fortid i Norge, og som de skriver i henvendelsen til Utenriksdepartementet: «fremstilling i media».

Fanget under jorda Etter hva Dagbladet kjenner til var det en av de hemmelige sikkerhetstjenestene (trolig MI) i Pakistan som holdt mannen som er født og oppvokst i Norge fanget.

- Ingen kommentar, er det eneste Bhatti vil si til Dagbladet om de sju månedene han ble holdt innesperret under jorda av en av de fryktede hemmelige tjenestene i Pakistan.

Etter at Bhatti i fjor ble løslatt, og fikk reise hjem til Norge, har hans faste forsvarer gjennom snart 25 år — advokat John Christian Elden — bedt norske myndigheter om svar.

Svar på hvorfor Bhatti ble pågrepet i Pakistan, og hva av informasjon norske myndigheter angivelig har utlevert til fremmede land om islamisten.

Bhatti er tydelig på at pakistanske myndigheter har bekreftet at han ikke var eller har vært etterlyst eller dømt for kriminelle forhold i Pakistan.

Nektes innsyn Arfan Q. Bhatti ble for noen dager siden løslatt fra Oslo fengsel, og skal ikke ha flere uoppgjort kriminelle forhold på seg.

Utenriksdepartementet (UD) har bekreftet at de har flere dokumenter vedrørende islamisten. Noen har Bhatti fått innsyn i. Dokumentene som er i UDs graderte arkiv, nekter departementet å utgi.

Forsvarsdepartementet (som svarer for E-tjenesten) og Justis- og beredskapsdepartementet (som svarer for Politiets sikkerhetstjeneste) avviser begge å la Bhatti få innsyn i dokumenter. Begge departementene viser til at det vil kunne skade rikets sikkerhet.

EOS-utvalget Statsministerens kontor (SMK) har også besvart henvendelsene om innsyn. Mens de tre departementene bekrefter at de har dokumenter, er svaret fra SMK at de ikke har slike dokumenter.

- Jeg vil vite hva norske myndigheter har gitt av opplysninger om meg. Jeg vil vite om det har gått riktig for seg, og om norske myndigheter har fulgt norsk lov, sier Arfan Q. Bhatti.

Advokat Elden forbereder nå en anmeldelse til EOS-utvalget, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

Erstatning Bhatti mener norske myndigheter har gitt informasjon om ham til flere andre lands myndigheter. Dagbladet er ikke kjent med hva Bhatti eventuelt vil fremme som erstatningskrav. Men med nesten to år bak lås og slå i et fremmed land vil det sannsynligvis være en betydelig sum penger.

- Nå vil jeg avvente EOS-utvalgets etterforskning, deretter vil jeg i samråd med min advokat vurdere et erstatningssøksmål mot norske myndigheter. For meg har konsekvensene vært 21 måneder i fengsel i Pakistan og problemer i andre land, sier Arfan Q. Bhatti.

- Jeg noterer meg begrunnelsen fra de hemmelige tjenestene for å holde tilbake saksdokumenter, noe som bekrefter at slike foreligger. Det stemmer med opplysninger Bhatti viderebrakte meg mens han satt ulovlig frihetsberøvet. Når ikke Bhatti får innsyn, får vi håpe kontrollmyndigheten får de nødvendige opplysninger om hvordan man har behandlet en norsk statsborger, sier John Christian Elden til Dagbladet.