VIL VÆRE ISLAMS ANSIKT UTAD I NORGE: Arfan Bhatti tok et oppgjør med norsk presse på journalistkonferanse i Tønsberg, her intervjuet av NRKs Anne Lindmo. Foto: Peder Gjersøe
VIL VÆRE ISLAMS ANSIKT UTAD I NORGE: Arfan Bhatti tok et oppgjør med norsk presse på journalistkonferanse i Tønsberg, her intervjuet av NRKs Anne Lindmo. Foto: Peder GjersøeVis mer

Bhatti vil være islams ansikt utad i Norge

Arfan Bhatti tok et oppgjør med norsk presse foran over 500 journalister på Skup-konferansen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| TØNSBERG / OSLO (Dagbladet): Sikkerheten er skjerpet og politiet er tilstede på årets Skup-konferanse. Årsaken til det er at tidligere terrortiltalte Afran Bhatti deltok.

Det har av sikkerhetshensyn ikke vært opplyst på forhånd at han ville være med, men det har vært annonsert at en «hemmelig gjest» vil delta, men med over 500 journalister tilstede, har neppe det vært en godt bevart hemmelighet...

- Fra å være best kjent som en av Norges farligste menn, vil han nå ha rollen som islams ansikt i Norge. Han har tatt et radikalt religiøst standpunkt, og det må vi utfordre ham på, sa Skup-leder Håkon Haugsbø på deres egne sider i forkant.

- Jeg har begynt å gå med tradisjonelle pakistanske klær, var det første Arfan Bhatti sa fra scenen på Skup.

- Har du tatt et oppgjør med fortida di? spør debattleder og NRK-journalist Anne Lindmo.

- Ja, det har jeg. Det har økt de siste årene. Mennesker er fulle av feil, jeg har begått noen feil jeg også. Jeg har følt og blitt trukket mot Islam på nytt, sier Bhatti.

Bhatti er nå knyttet til den religiøse grupperingen Al Hidaya.

- Islams ansikt utad- Hvis jeg kan bidra til noe positivt i offentligheten og bidra til at muslimske ungdommer kommer på riktig spor, så hvorfor ikke, spør han.

- Du sa til meg tidligere i dag at du ville være islams ansikt utad i Norge, sier Lindmo.

- Ja, det vil vel alle muslimer, sier Bhatti.

Bhatti mener pressen sjikanerer ham ved å referere til ham som tidligere terrortiltalt og tidligere voldsdømt.

- De kan bruke noen få ondskapsfulle ord og legge livet ditt i grus på få sekunder, sier han.

- Bhatti reddet av ytringsfrihetenDagbladets John Olav Egeland mener han må forstå at han i norsk historie er Norges første terrortiltalte.

- Bhatti ble reddet ut av svært skarpe uttalelser av ytringsfriheten, en liberal vestlig verdi, sier Egeland

Han mener at Bhattis tidligere standpunkter, svært skarpe uttalelser om hvordan man skulle meie ned den jødiske menigheten og kaste en granat mot vakter på USAs ambassade, føyer seg inn i en politisk kontekst og at Bhatti må svare for dette i dag, selv om han ble frikjent for uttalelsene.

- Har du de samme tankene i forhold til terrorisme. For eksempel å kaste en håndgranat mot en ambassade og skyte uskyldige mennesker som kommer ut av en synagoge, spør Egeland

- Jeg kan ikke ta avstand fra det. Det er lov å ytre seg fritt, sier Bhatti.

- Mener du det samme nå, spør programleder Lindmo.

Bhatti avviser spørsmålet og mener det er forskjell på ytring og handling.

- Mener du at en ytring er tom, så lenge den ikke resulterer i en handling, spør hun.

- Ja, svarer Bhatti.

Karikatur-stridenHun spør om han hadde påvirkning for hva slags dekning han fikk i Dagbladets publisering av Muhammed-tegningen som var lenket til fra PST sine sider. Han hevder at han tok kontakt med journalist Gunnar Hultgreen i Dagbladet om saken.

Bhatti hadde i lengre tid tatt kontakt med PST og klaget over at det lå lenker på sidene deres.

- De svarte at dette ligger innenfor ytringsfriheten, hevder Bhatti.

I reportasjen var Bhatti avbildet mens han så på Muhammed-karikaturen.

- Jeg ba om ikke å bli avbildet sammen med tegningen, hevder han.

Ifølge Egeland, som møtte på vegne av Dagbladet i panelet, satt Bhatti frivillig foran karikaturen og poserte for et bilde. Han mener reaksjonene Bhatti møtte i det islamske miljøet overrasket Bhatti og at han derfor i ettertid har tatt avstand fra publiseringen av karikaturen.

Han kaller spekulasjonene om at det var han som la ut lenken til karikaturene på PST sin Facebook sider for «latterlige».

Betviler Holocoaust
- Hvor vil du bo i framtida, Bhatti?

- Der jeg får praktisere min religion i ro og fred.

- Hvordan har du brukt og bruker du journalister?

Bhatti avviste spørsmålet.

Flere journalister hadde spørsmål til Bhatti. Tror du Holocoast fant sted? spurte en.

PÅ SKUP: Arfan Bhatti. Foto: Peder Gjersøe
PÅ SKUP: Arfan Bhatti. Foto: Peder Gjersøe Vis mer

- Jeg er ikke så flink i historie. Historiebøkene sier ja, men jeg vet ikke, jeg levde ikke da, sier Bhatti.

- Du sier du ikke vet det siden du ikke levde da. Levde profeten, da?

- Ja.

- Hvordan vet du det?

- Det er noe jeg tror på. Ser du forskjellen? svarte Bhatti.

Vil spre islamEgeland mener Bhatti ikke forstår den politiske offentligheten.

Målet må være å etablere et sett overordnede verdier man kan enes om, på tvers av religion og samfunn, mener Egeland.

- Det må være likestilling, rettsvern, ytringsfrihet og en rekke andre verdier. Så kan religion få plass i det private rommet, sier Egeland.

På spørsmål om sammenhengen mellom å være muslim og nordmenn, sier Bhatti at han mener pressen er kunnskapsløs om islam.

- Som at pressen kobler omskjæring til islam. Manglende kunnskap er problemet, sier Bhatti.

I etterkant av debatten utdyper han overfor Dagbladet hva han mener med å være islams ansikt utad i Norge:

- Jeg vil spre islam og kunnskap om islam i Norge. Jeg vil snakke med folk og gi dem rett kunnskap om islam og på den måten promotere islam i Norge, sier han.

- Føler du deg som en bedre muslim nå som du går i muslimske klær?

- Ja, jeg føler meg som en bedre muslim nå, sier Arfan Bhatti til Dagbladet.