BI-tenkningen

Bedriftsøkonomien har tilrøvet seg et hegemoni som rådende ideologi i vårt samfunn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KAN STRIDEN OM NY NRK-SJEF bli et tidsskille i kampen om virkelighetsforståelsen i vårt land? Etter at den bedriftsøkonomiske logikk har tilkjempet seg hegemoni med BI som universitet, viste jo lærestedets rektor, Torger Reve, ideologiens utilstrekkelighet da ansettelsesprosessen i NRK havarerte. Det ble et lærestykke hele Norge kan få forstand av. For å si det med Aristoteles: Førstefilosofien holder ikke mål.

Tenkningen har slått inn i «den nye økonomien», og nå er det kulturområdets tur. Idretten er allerede erobret. Neste frontavsnitt er universitetene, der kravene skal nivelleres for å tilpasses internasjonale standarder som ingen andre etterlever. Det skal lette studentenes valg på lærdommens lunsjbord, der alle skal komme ut som bachelor eller master med mindre anstrengelse enn nå. I dette bildet er kunnskapen og refleksjonen underordnet den bedriftsøkonomiske logikk: studienes formål skal være å gjøre ungdom til økonomiske vesener tilpasset så vel det private næringslivs som det offentliges behov. Faglig innsikt og samfunnsforståelse gis ingen verdi i seg selv.

DEN SISTE institusjonen ut i denne nedbyggingen for tilpasning til de bedriftsøkonomiske fundamentalisters forestillinger om samfunnet, er Oslo kinematografer som neppe kommer ut av sitt 76. år som en kulturinstitusjon der kvalitet går foran inntjening når program og strategi skal utvikles. Snart kan det bli skolens tur. I Sverige ekspanderer privatskolene drevet av skolekonserner med bunnlinjen og gjennomstrømningshastighet som mål på suksess. Her i landet er det gjort forsøk der rektorer belønnes ekstra for å spare penger, ikke for å være gode pedagogiske ledere.

DET NORSKE SYSTEMET har siden 1800-tallet vært kjennetegnet av en balanse mellom privat og offentlig, mellom marked og politikk. Det henger nok sammen med mangelen på risikokapital, men har også hatt en integrerende funksjon. Det har bidratt til å gi alle deler av landet og alle grupper sin andel av den sosiale, kulturelle og økonomiske utviklingen. Men nå er pengerikeligheten så stor at det er tid for et oppbrudd. Men også i bedriftslivet har langsiktighet og kontinuitet inngått som viktig ledd i verdiskapingskjeden. Men i stedet for slik balanse, har den bedriftsøkonomiske tenkningen fått stadig større spillerom. BIs professorer er blitt landets fremste synsere.

Problemet med denne samfunnsmodellen er at den innsnevrer perspektivet i stedet for å utvide det, til tross for at tidas slagord er mangfold og variasjon. Det bedriftsøkonomiske samfunnssynet har ingen historie, det er tradisjonsløst selv om det på BI finnes en seksjon for bedriftshistorier. Fadesen med NRK viser at man må ta på alvor hva en institusjon består i, ellers går det galt. Det bør være et memento for undervisningsminister Trond Giske også: Kunnskapspolitikk er noe mer enn tilpasning til internasjonale standarder og navn på gradene lærestedene gir.

FOR AT NRK-FADESEN skal bli et vendepunkt i denne utviklingen, må også den bedriftsøkonomiske kulturen lære seg til å kommunisere med andre. Den må slutte med sine dyre seminarer med overheads der filologer, realister og andre faggrupper med en alternativ samfunnsforståelse ikke har råd til å delta.

Det underlige er at våre sosialdemokrater som har hatt ansvaret for utviklingen av det norske blandingssamfunnet de siste 50 årene, har falt for BIs samfunnsforståelse, mens Høyres grand old man, Kåre Willoch, advarer. Nå vil regjeringen bygge ned de offentlige arrangementene. Den offentlige sfæren kan nok trenge både trimming og fornyelse, gud bedre, men det må virke nedbrytende på selvfølelsen i den offentlige sektor når regjeringen ser det som sin hovedoppgave å gjøre staten mer lønnsom. Det kaster tvil over det forgjengerne har bygd opp for å skape det gode samfunn.

Statsminister Stoltenberg burde bygge opp under de stolte tradisjonene partiet har, i stedet for å sette i gang arbeid på felt etter felt for å bidra til å omskape det norske systemet til bedriftsøkonomiens forståelsesform. Den kan være høyverdig nok innen visse grenser, men er skadelig som førstefilosofi. Kan han ikke bidra til å la bedriftsøkonomien igjen bli en hjelpesektor underlagt større mål? Kan vi ikke la den rene BI-tenkningen forsvinne sammen med «den nye økonomien»?