Bibliografien

Utgivelsen av Rune Slagstads bibliografi fører tankene både bakover og framover.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva er det viktigste i en forfatterbiografi? Verket! vil mange svare, og peke for eksempel på Shakespeare. Ham vet vi fint lite om, bortsett fra verket. Det er nok. Dostojevskij er eksempel på noe nær det motsatte. I St. Petersburg sitter en gruppe maurflittige forskere som for ti år siden avsluttet et trebindsverk der forfatterens liv er dokumentert bokstavelig talt fra dag til dag. Vi kan blant annet lese at mannen ved ankomsten til tukthuset i Sibir, straks ble innlagt på lasarettet «på grunn av at en gammel venerisk sykdom hadde sprunget ut igjen». Det har betydning for tilstedeværelsen av en annen lidelse, nemlig epilepsien - som igjen danner en linje i hans forfatterskap. Men uten Dostojevskijs verk, blir fortellingen om hans liv noe nær beretningen om en tullebukk. Heldigvis skrev han bøker, og inntok sin berettigete plass blant verdens største romanforfattere.

Så finnes det en annen type, like maurflittige forskere, som vier sine liv til å dokumentere verket - i form av bibliografier. Jeg har alltid betraktet dem med dyp, forundret beundring, omtrent slik jeg betrakter bokholdere som legger sitt hjerte i aktiviteten. Forundringen skyldes at den nitide nøyaktigheten og interessen for de aller minste detaljer, står meg selv uhyre fjernt. Beundringen skyldes at jeg likevel forstår hvilken avgjørende verdi en nøyaktig opptegnelse over en forfatters alle artikler, essay, utsagn og kommentarer har for litteraturhistorien spesielt og kulturhistorien generelt. Bibliografien danner på et vis skjelettet i fortellingen om forfatteren. Det er jo verket som gjør ham eller henne til forfatter. For meg framstår her Jadwiga Kvadsheims og Aud Gulbransens bibliografi over Jens Bjørneboes forfatterskap fra 1976, som eksemplarisk. Den fikk da også tre år seinere bokstavelig talt kjøtt på beina - og forvandlet seg til en posthum bok av Jens Bjørneboe: «Bøker og mennesker», en artikkelsamling redigert av de to forskerne.

Foran meg ligger en nyutkommet bibliografi over et forfatterskap som ikke er avsluttet, men allerede er imponerende nok. Den er ført i pennen av Svein Sundbø, og omhandler Rune Slagstads skriftstykker fra 1962 til i år. Som 17-åring debuterte han i Bergens Tidende med en kronikk om M.J. Monrad og hegelianismen i Norge. Hans hittil siste egne utgivelse, som i seg selv er oppsummerende og tilbakeskuende, er «Utvalgte polemikker», som kom på Pax tidligere i år. Imellom finner vi så vel spor av teologen, statsviteren og filosofen. Bibliografien er kommet i stand i anledning Slagstads 60-årsdag tidligere i år, og utgjør en velfortjent og strålende fødselsdagsgave.

Og den gir meg assosiasjoner til en annen, meg bekjent ennå uskrevet bibliografi. Også den forfatteren fyller 60 år i år. Også han har gjort seg bemerket i Norge gjennom et utall artikler, essay, egne bøker og oversettelser. Også han har preget det moderne Norges intellektuelle klima, ikke minst gjennom sin store formidlingsiver. Så, herved en oppfordring til en eller flere av dere imponerende bibliotekarer og forskere: Når kommer professor Trond Berg Eriksens bibliografi?