– Biden trenger handlingsrom

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Du har arbeidet med kurdernes stilling i Irak helt fra 1990-tallet. Hvordan vil du beskrive deres nåværende situasjon?

– Sammenliknet med i resten av Irak, er det relativt stabilt i deres område. Siden 1991 har ikke en eneste soldat blitt drept eller såret i regionen Kurdistan. Det har heller ikke forekommet angrep på utenlandske kontraktører eller forretningsmenn, så det er faktisk tryggere enn de fleste steder i USA.

– Hva var dine tanker om kurdernes plass i den politiske løsningen i Irak etter Saddam Husseins fall i 2003?

– La meg først presisere at det skjedde mye før 2003. Da tyrkerne nektet USA å flytte styrkene gjennom Tyrkia, allierte vi oss vi oss med den kurdiske militsen (Peshmerga) og de hjalp oss i nedkjempelsen av Husseins Irak. De var en del av koalisjonen av samarbeidsvillige. Det var mange flere fra Peshmerga enn fra for eksempel Frankrike som kjempet vår kamp. Jeg tror kurderne var på det rene med at de måtte være en del av Irak og styrt av Irak. De visste at de ikke ville bli uavhengige. Jeg snakket med flere kurdiske ledere i april 2003 og de var samstemte angående dette, men samtidig opptatt av å få beholde selvstyre i sin region, et selvstyre som hadde fungert godt siden 1992.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Du har kanskje merket deg at da vi satte sammen en irakisk regjering, endte vi opp med en kurder som president, en kurder som utenriksminister, en kurder som visestatsminister og en kurder som øverstkommanderende for hæren. Dette var fordi kurderne var de eneste tilgjengelige som hadde erfaring som politiske ledere, etter å ha styrt seg selv i 12 år.

– Det antydes at regionen Kurdistan tar sikte på å løsrive seg fra Iraks overherredømme. Det kurdiske parlamentet godkjente for noen uker siden en ny regional grunnlov og de har også inngått oljekontrakter med utenlandske selskaper. Har du noen kommentar til det?

– Den irakiske grunnloven åpner for egne regionale lover og selvstyre, så kurderne er i sin fulle rett til dette. Siden Saddam falt har jeg ikke hørt en eneste kurder snakke om løsrivelse. De regner seg som del av Irak. Det som bekymrer dem, er faren for en borgerkrig mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer når de amerikanske styrkene blir trukket ut, og hvordan Tyrkia, Iran og USA vil reagere på en eventuell krigssituasjon.

– Hva bør spesialutsending Joe Biden, som nå skal forsøke å skape fred i Irak, konsentrere seg mest om?

– Alt som skjer i Irak, enten det er kurdere mot arabere eller sjiaer mot sunnier, er ikke bare et irakisk problem. Det er et regionalt problem. Og det er stort. Større enn Irak. Hvis det er en konflikt mellom sjiaer og sunnier, har du Iran på sjiaenes side og landene i Golf-regionen på sunnienes. En konflikt mellom arabere og kurdere kan utvikle seg til en etnisk krig som kan kreve mange ofre og der mange land vil involvere seg for å innvirke på utfallet. Jeg tror ikke den amerikanske regjeringen vil trekke ut styrkene i 2011, ett år før neste presidentvalg, og forlate Irak som en fremdeles udetonert bombe. Derfor var det klokt av Barack Obama å gi Joe Biden Irak som spesialoppgave. Biden har fulgt utviklingen der nøye over lang tid. Han kan analysere situasjonen der bedre enn de fleste. Men for å få utrettet noe, trenger han handlingsrom.