Bidrar sola til klimaendringer?

Klimaforskerne burde også rette blikket mot sola.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Dagbladet 23 juni 2008 kommer direktør ved Cicero, Pål Prestrud med kritikk mot undertegnede og innholdet i en klimadokumentar som ble vist på Schrödingers katt (NRK) 12 juni. Det overrasker meg at Prestrud bruker så mye spalteplass om konspirasjonsteori og min deltagelse i debatten etter dokumentaren. Han burde heller fokusere på den vitenskapelige debatten, noe han gjør i siste halvdel av kronikken. Denne diskusjonen har jeg ikke noe imot og vil her imøtegå noen av hans argumenter.

Prestrud er tydeligvis opprørt over at undertegnede fulgte opp antydningene i dokumentaren om at Svensmark hadde problemer med å få sine resultater publisert. Prestrud tar feil når han sier jeg trakk frem at det tok ett år for Svensmark å få sitt arbeide gjennom en vitenskapelig journal.

Dette ble aldri sagt i debatten. Det jeg sa var at Svensmark hadde fått sine manuskripter returnert fra tidskrifter UTEN at det ble gjennomført en vitenskapelig vurdering.

En slik vurdering burde vært gjort, og dersom arbeidet ikke holdt mål burde det refuseres. Dersom det var vitenskapelig bra burde det publiseres.

Det er bekymringsfullt dersom det er slik at redaktører i enkelte tidskrifter utfører en slags sensur basert på hva som er politisk korrekt. Det er på det rene at redaktører i enkelte tunge fagtidskrifter har latt det skinne gjennom hvor de står miljøpolitisk. Noen norske avisredaktører (f.eks Dagsavisen og Aftenposten) har også tatt et klart standpunkt i klimadebatten og har uttalt at «debatten er over».

Artikkelen fortsetter under annonsen

De som er uenige henges ofte ut som klimabøller. Jeg håper Prestrud deler min bekymring om at vi er ille ute dersom det ikke lenger er lov til å være vitenskapelig kritiske og uenige.

Prestrud er kritisk til at verken dokumentaren, undertegnede eller klimaforsker Olav Orheim presenterte faglige motforestillinger. Han hevder

videre at jeg unnlater konsekvent å trekke frem svakheter ved hypotesen om kosmisk stråling. I min første setning i debatten nevnte jeg faktisk at det var kommet en del artikler som bestrider hypotesen.

Hvor ofte har Prestrud og andre klimaforskere trukket frem svakhetene omkring klimapådriv fra menneskeskapte utslipp?

SE MOT SOLA: - De som er uenige med den rådende klimaforskningen henges ofte ut som klimabøller, skriver Pål Brekke. Foto: SCANPIX
SE MOT SOLA: - De som er uenige med den rådende klimaforskningen henges ofte ut som klimabøller, skriver Pål Brekke. Foto: SCANPIX Vis mer

Prestrud repeterer standardargumentasjonen om at det ikke er noen trend i solaktivitet eller kosmisk stråling de siste 30-40 årene, mens temperaturen bare øker. Av dette slutter han at det ikke kan være noen sammenheng. Dersom alle klimaspørsmål kunne avgjøres så enkelt kan man jo undre seg over hvordan et enormt klimapanel kan holde seg beskjeftiget i så mange år.

Flere publiserte arbeider (for eksempel Kirkby 2007, Awalulia 1997) viser at mengden kosmisk stråling avtok med 2-3% mellom 1970 og 1990, i tråd med en økt solaktivitet. Faktum er at både solaktivitet og temperaturen sank fra 1950 til 1970. Deretter økte solaktiviteten sammen med temperaturen frem til ca 1987.

Etter dette flatet solaktiviteten ut og har de siste årene faktisk falt (i tråd med artikkelen til Lockwood og Frölich som nevnes av Prestrud). I første perioden etter 1987 fortsatte den globale bakketemperaturen å stige fem til 2000. Etter dette flater også temperaturen ut, sannsynligvis som et resultat av en kombinasjon av La Niña og uvanlig lav solaktivitet. Enkelte hevder at det kan være en forsinkelse mellom endret solaktivitet og virkning på temperaturen siden havet trenger lang tid på å tilpasse seg endringene. Det er også verdt å merke seg at både havtemperatur og temperaturen i troposfæren de siste 20 år fremdeles viser en usedvanlig god korrelasjon med kosmisk stråling.

Det er viktig å påpeke at gjennom stort sett alle perioder i Jordens historie ser det ut til å være en sammenheng mellom kosmisk stråling og klima. Forskningen til Svensmark omhandler altså langt mer enn bare klimaendringer de siste 50 år.

Prestrud hevder at «de påviste ione-partiklene som kan dannes i laboratoriet er for små til at de kan ha skydannende funksjon.» Dette er vel ikke en relevant problemstilling. Det som er viktig er om mengden nydannede aerosoler i etterkant kan vokse seg store nok til at de kan ha en skydannende funksjon. Ikke noe utelukker denne muligheten.

Prestrud hevder videre at «det er dårlig samsvar mellom mengden lave skyer og kosmisk stråling de siste 10 årene, og ingen entydig dokumentasjon på at det har blitt mindre lave skyer.» Det riktig at det ikke er noen entydig dokumentasjon på hvordan skyer endrer deg over tid. Men, det er satellittdata som tyder på at vi nå har meget stor dekning av lave skyer - i overensstemmelse med at mengden kosmisk stråling er meget høy p.g.a. uvanlig lav solaktivitet.

Prestrud sier det er «vanskelig å forklare hvorfor det bare skulle dannes lave og ikke også høye skyer av den kosmiske strålingen». Publiserte arbeider (f. eks Wu og Turco, 2001) har forklart hvorfor effekten er mest effektiv for lave skyer Videre har lave og høye skyer har helt forskjellig fysiske egenskaper. Lave skyer består i stor grad av vanndråper, mens høye skyer består av is og det er helt forskjellige mekanismer de blir dannet under.

Prestrud hevder at klimapanelet har gjennomgått «alt foreliggende materiale om solens påvirkning på klima». Mine kommentarer til det første utkastet til klimapanelets siste rapport var nettopp mangelen på referanser til de nyeste resultatene rundt kosmisk stråling. Det er riktig som Prestrud sier at klimapanelet vurderte forståelsen om dette som lav, men derfor prøvde de heller ikke vurdere betydningen for klima. Jeg har i mange år hevdet at forskning på dette feltet må styrkes - noe også Prestrud synes å mene.

Bidrar sola til klimaendringer?

Prestrud henviser til en ny artikkel fra Sloan og Wolfendal der de skal ha uttalt at «ingen kobling er funnet». Kritikken som er fremkommet mot dette arbeidet er bl.a. at de forsøkte å etterprøve en 10 år gammel utgave av Svensmarks teori. En teori som Svensmark har videreutviklet og forandret siden den gang. Videre at de valgte feil måledata og feil antagelser om variasjon med breddegrader.

Leser en deres artikkel sier de at inntil 25% av variasjonen i mengden skyer kan forklares med kosmisk stråling. Altså mer enn «ingenting». Det er ellers verdt å merke seg Sloans uttalelser til mediene som vel bærer preg av et politisk budskap. Fra BBC: «Svensmark har ingen grunn til å utfordre FNs klimapanel - klimapanelet har rett. Så vi bør absolutt fortsette å arbeide for å begrense utsipp av CO2».

Synes Prestrud at det er uproblematisk at forskere så tydelig blander forskning og politikk?

Svensmark sier ikke at CO2 ikke har noen effekt på klima. Mens hans forskningsresultater tyder, ifølge han selv, på at sola må tilskrives en større rolle for klimaendringene enn det FNs klimapanel legger til grunn.

Hadde man brukt bare en brøkdel så mange penger på å studere sol og klima som man bruker på å studere virkningen av CO2, hadde man kanskje visst nok i dag til å legge inn indirekte virkninger av solaktiviteten i klimamodellene.

En må huske på at jordas klima reflekterer en kompleks og dynamisk vekselvirkning mellom tilstanden i atmosfæren, havene, ismassene og biosfæren, i respons på variasjoner i solinnstrålingen. Det vil si at selv en liten solar primær innvirkning kan ha en stor endelig innvirkning på samme måte som klimamodellene kommer ut med forsterkende effekter fra en relativt liten temperaturøkning som følge av utslipp av klimagasser.