TRØBBEL I KUBEN: Bier i bikube på jJevnaker. Få innsekter har blitt gjenstand for så mye bekymring som biene de siste årene. Agronom Øystein Heggdal mener vi har bekymret oss unødig. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
TRØBBEL I KUBEN: Bier i bikube på jJevnaker. Få innsekter har blitt gjenstand for så mye bekymring som biene de siste årene. Agronom Øystein Heggdal mener vi har bekymret oss unødig. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpixVis mer

- Biedøden er avlyst

Til tross for dystre spådommer, er det flere honningbier i dag enn noen gang de siste 20 årene. Den mye omtalte bie-apokalypsen er en miljøbløff, mener agronom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Få insekter har vært gjenstand for så mye bekymring de siste årene som biene.

«Biedøden», som fenomenet ble omtalt som her hjemme, og «Beepocalypse» eller «Beemageddon» i USA, har vært gjenstand for utallige avisartikler, har vært tatt opp på Skavlan, av Det hvite hus, og er også omtalt her i Dagbladet.

Grunnen til bekymringen for de summende småkrypene har ikke bare dreid seg om opprettholdelse av biologisk mangfold - biene har en avgjørende rolle i pollineringen som gjør at vi hvert år kan høste en rekke frukter og grønnsaker.

Biedøden er følgelig framstilt som en potensiell trussel mot verdens matsikkerhet.

Øker i antall Men biedøden var, om ikke en bløff, så i alle fall betydelig overdrevet. Det synet fremmer agronom og journalist Øystein Heggdal i en kronikk i Bondebladet.

«At det er flere bier i verden nå enn på 20 år vil nok skuffe en del miljøengasjerte sjeler der ute. Dette er historien om elendig forskning og enda dårligere mediadekning», skriver Heggdal i kronikken.

Forskningen gir ved første øyekast Heggdal rett i det mest grunnleggende: Honningbiene er ikke i ferd med å dø ut.

Washington Post skrev i sommer at antallet honningbier var det høyeste på 20 år, og viste til tall fra det amerikanske landbruksdepartementet, USDA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kolonikollapssyndromet Ifølge agronomen skyldes hele biepanikken fenomenet at en rekke amerikanske birøktere opplevde på midten av 2000-tallet; at opptil 80 prosent av biene døde i løpet av vinteren. Fenomenet fikk navnet Colony Collapse Disorder (CCD) - kolonikollapssyndromet på norsk.

Men, skriver Heggdal:

«Innen 2008 var imidlertid fenomenet sterkt redusert igjen, og i de siste tre årene har det ikke vært ett eneste tilfelle. Det viste seg også at CCD hadde opptrådt andre steder i verden tidligere, under andre navn. Men selv om fenomenet ikke lenger opptrådte i bikubene, så levde CCD videre i media og i strategien til miljøorganisasjonene. Og de trengte en syndebukk.»

SUMMER: Honningbie som søker nektar på en rød solhatt, som er en vanlig hageplante. Bestanden av honningbier kan vi kontrollere selv, men antallet villbier er det verre med, påpeker forsker Frode Ødegaard. Foto: Ove Bergersen / Samfoto
SUMMER: Honningbie som søker nektar på en rød solhatt, som er en vanlig hageplante. Bestanden av honningbier kan vi kontrollere selv, men antallet villbier er det verre med, påpeker forsker Frode Ødegaard. Foto: Ove Bergersen / Samfoto Vis mer

Ifølge agronomen har historiene om bidøden blitt holdt i live lenge etter at den var et aktuelt fenomen fordi miljøorganisasjoner har sett seg tjent med oppmerksomhet rundt saken i kampen mot sprøytemidler - mer spesifikt neonikotinoider - i landbruket.

Neonikotinoider ble forbudt i norsk landbruk fra 1. desember 2013, blant annet med biedøden som begrunnelse.

Pumper opp bestanden Seniorforsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Frode Ødegaard, har forsket på bier i en årrekke. Han vil ikke være med på å avskrive den omtalte biedøden som en miljøkonspirasjon.

- Heggdal har rett i at tallene på honningbier i bikuber ikke er alarmerende. Honningbier er et husdyr som vi holder av økonomiske årsaker, og vi kan bestemme selv hvor mange bier vi skal ha, sier Ødegaard.

Men honningbøndene må jobbe stadig hardere for å holde bestanden av honningbier oppe, sier han.

- Det har vært alvorlig biedød de siste 15-20 årene. Det er dokumentert. Man må erstatte kubene oftere, fordi biflokkene dør fortere, og man må ha hurtigere omsetning på kubene for å oppnå samme antall. Men det er bare dronningproduksjon som står i veien for å øke antall honningbier, sier Ødegaard.

Det ekstra arbeidet bøndene må gjøre kan være del av grunnen til at prisen på honning er fordoblet siden 2006.

Det hanlder om villbiene Men de biene Ødegaard er bekymret for, er villbiene.

- Mye av biedøden vi snakker om i Norge er villbier. Det er et helt annet tema, som ofte sammenblandes med situasjonen til honningbiene, sier han.

Ødegaard viser til at en tredel av de gjenværende norske bieartene i 2015 er på rødlista over truede norske arter.

- Det er vel ingen som teller villbier? Hvordan vet man at de er truet?

SUSER: Jo, da. Humlene er også en bieart, og den viktigste her i Nord-Europa når det gjelder pollinering. Her en mørk variant av Enghumle i flukt inn for landing på fuglevikke i Ås. Foto: Ove Bergersen / Samfoto
SUSER: Jo, da. Humlene er også en bieart, og den viktigste her i Nord-Europa når det gjelder pollinering. Her en mørk variant av Enghumle i flukt inn for landing på fuglevikke i Ås. Foto: Ove Bergersen / Samfoto Vis mer

- Nei, vi teller ikke villbier, men vi vet litt om bestandene. Leveområdene til villbier forsvinner. Når det gjelder innsekter generelt er det ikke bestandstørrelsen som betyr noe, men antallet arealer, og de leveområdene minker blant annet på grunn av hvordan vi driver landbruksproduksjon, sier Ødegaard.

- Bier trenger hetrogent landskap, blomsterenger som er rike på botanikk. Nå driver vi med intens drift med mye monokultur, og gjødsler for mye på åpen mark. Da blir det bare gress, sier Ødegaard.

- At det gamle kulturlandskapet forsvinner er årsakene til at villbiene er trua i Norge. Klimaendringer og sprøytemidler kan også ha en betydning. Det er sammensatte årsaker, sier Ødegaard.

- Kraftig bilde Kronikkforfatteren Øystein Heggdal er enig med forsker Frode Ødegaard i at man ikke kan sammenligne situasjonen for villbier og honningbier.

- Men det er honningbiene og kolonikollapssyndromet som har fått overskriftene, og som historiene om «bie-apokalypsen» har blitt hengt på. Det er ikke registrert noen tilfeller av dette i Europa eller Norge, sier Heggdal.

- Jeg synes media har vært slappe i sin håndtering. Jeg skjønner at bildet om at vi en gang skal stå uten blomster er kraftig og fengende. Det er helt åpenbart at dette er blitt brukt av miljøbevegelsen i kampen mot sprøytemidler, mens sammenhengene i virkeligheten er mye mer sammensatte, sier han.