DRAMATISK: Bilder tatt av The Ocean Agency viser de omfattende ødeleggelsene i korallrevene. Bildene viser situasjonen i mars, da korallene var mer eller mindre fullstendig bleket, og hvordan livet i revet har dødd ut to måneder seinere. Foto: Ocean Agency
DRAMATISK: Bilder tatt av The Ocean Agency viser de omfattende ødeleggelsene i korallrevene. Bildene viser situasjonen i mars, da korallene var mer eller mindre fullstendig bleket, og hvordan livet i revet har dødd ut to måneder seinere. Foto: Ocean AgencyVis mer

Bildene av Great Barrier Reef er tatt med én måneds mellomrom. - Knapt mulig å fatte

Forskere mener det allerede kan være for seint å redde korallrevet.  Se de skremmende bildene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Naturperlen og verdensarvområdet Great Barrier Reef i Australia står i fare for å dø ut. Kanskje for godt. Nær én fjerdedel av korallene i det enorme revet er allerede døde, og mange forskere mener det allerede kan være for seint å redde resten.

- Det er dessverre minst like ille som det høres ut. Kanskje også verre. Jeg vil nesten ikke gå ut i vannet lenger, fordi ødeleggelsene er så omfattende. Det er knapt mulig å fatte at det har skjedd så fort, sier Lyle Vail til Dagbladet.

Vail er, sammen med kona Anne Hoggett, sjef ved forskningsstasjonen Lizard Island, som drives av Australia Museum, nordøst i landet. De siste 26 årene har paret fulgt utviklingen i revet så godt som hver eneste dag, men nå orker Vail altså nesten ikke lenger.

Allerede i 2006 ble det varslet en dyster framtid for Great Barrier Reef. Men det var først i fjor høst forskerne trykket på den store røde knappen, da det ble klart at ekstreme vanntemperaturer kunne komme til å bleke store deler av korallrevet. Gjennom vinteren forverret situasjonen seg raskt, og i vår konkluderte flere forskere med at det allerede kan være for seint å redde store deler av revet.

93 prosent bleket

Professor og korallrevekspert Terry Hughes ledet en undersøkelse som tidligere i år påviste korallbleking på 93 prosent av revene i den nordlige delen av barriererevet, og at rundt 22 prosent av korallene i hele revet har dødd ut.

- OMFATTENDE ØDELEGGELSER: Ekteparet Lyle Vail og Anne Hoggett har ledet arbeidet ved forskningsstasjonen på Lizard Island de siste 26 åra. Vail sier til Dagbladet at det knapt er mulig å forstå omfanget av skadene i barriererevet. Foto: Privat
- OMFATTENDE ØDELEGGELSER: Ekteparet Lyle Vail og Anne Hoggett har ledet arbeidet ved forskningsstasjonen på Lizard Island de siste 26 åra. Vail sier til Dagbladet at det knapt er mulig å forstå omfanget av skadene i barriererevet. Foto: Privat Vis mer

- Dette vil endre Great Barrier Reef for alltid. Vi har avdekket enorme nivåer av bleking nord på barriererevet, sa Hughes i slutten av mars.

The Great Barrier Reef strekker seg 2600 kilometer langs Australias østkyst, og er hjemmet til over 1500 fiskearter, mer enn 360 korallarter og 4000 bløtdyrarter.

- Terry (Hughes red.anm) har rett i at omfanget og intensiteten av bleking og påfølgende død i barriererevet er historisk enestående. Dette er uten tvil den mest alvorlige korallblekingen vi har sett i løpet av våre 26 år på Lizard Island, sier Vail til Dagbladet.

Bilder tatt av The Ocean Agency viser de omfattende ødeleggelsene i korallrevene. Bildene viser situasjonen i mars, da korallene var mer eller mindre fullstendig bleket, og hvordan livet i revet har dødd ut to måneder seinere:

I løpet av vinteren har korallene, som vanligvis er fargerike, mistet all fargen sin. Forskere slår fast at dette har skjedd som følge av økende havtemperaturer.

- Når vannet blir varmt nok, over 30 grader, stikker algene av. Kort tid etter blir korallene kritthvite, og prosessen med koralldød begynner, sier Trond Amundsen.

Han er professor ved Institutt for biologi på NTNU i Trondheim. Amundsen forsker på korallrevfisk på Lizard Island og regnes som en av Norges fremste eksperter på området.

Forskerne mener den omfattende koralldøden skyldes en kombinasjon av menneskeskapt global oppvarming og det naturlige værfenomenet El Niño, som har rammet den sørlige halvkule i vinter.

- De varme havstrømmene som følger med El Niño kommer på toppen av et hav som har blitt varmere som følge av global oppvarming, forteller Amundsen.

Det har blitt registrert tilfeller av omfattende korallbleking i Great Barrier Reef to ganger tidligere. Først i 1998, og så igjen i 2002. Begge gangene i forbindelse med El Niño. Før det hadde 400 år passert uten et eneste tilfelle av massiv korallbleking i revet, ifølge forskere som har studert korallkjerner.

- Det vi ser nå er minst tre eller fire ganger verre enn noen gang tidligere. I de verst rammede områdene i nord er over 90 prosent av korallene bleket, forklarer professoren.

- Skremmende

Ved normale forhold vil det vokse fram nye koraller i løpet av 10 til 20 år etter at et korallrev dør ut. Men ifølge Amundsen er det en alvorlig risiko for nye masseblekingshendelser før revene har rukket å hente seg inn.

Han får støtte av sin australske kollega:

- Det beste scenarioet er at vi ikke opplever flere hendelser med bleking, som vil gi korallrevene muligheten til å hente seg inn, sier Vail.

Dessverre er det ingen forskning som tyder på at det blir tilfellet.

- Det mest sannsynlige utfallet er at massiv korallbleking vil skje igjen i framtida, og at det vil skje stadig oftere og i større omfang. Dette er et skremmende reelt scenario for planetens korallrev, forteller han.

- Selv uten mer bleking i nær framtid vil det ta ett til to tiår før korallrevene kan hente seg inn igjen. Men korallrevene er levestedet og matfatet til et enormt antall dyr og organismer, blant annet mange fiskearter. Uten korallene vil mange av disse artene dø, om de ikke allerede har dødd, sier Vail.

- Stinket død

- LUKTET DØD AV HELE MEG: Richard Vevers, grunnleggeren av den frivillige organisasjonen Ocean Agency, jobber med å dokumentere de enorme ødeleggelsene i det store barriererevet. Han forteller at det stinket død av hele kroppen hans, etter å ha dykket i revet. Foto: The Ocean Agency
- LUKTET DØD AV HELE MEG: Richard Vevers, grunnleggeren av den frivillige organisasjonen Ocean Agency, jobber med å dokumentere de enorme ødeleggelsene i det store barriererevet. Han forteller at det stinket død av hele kroppen hans, etter å ha dykket i revet. Foto: The Ocean Agency Vis mer

- Jeg kan ikke forklare hvor ille det luktet av meg etter å ha dykket der - lukten av millioner av råtnede dyr.

Utsagnet ble levert av dykkeren Richard Vevers i et intervju med The Guardian forrige uke. Vevers forlot en suksessrik karriere i reklamebransjen, for å grunnlegge den frivillige organisasjonen Ocean Agency. Der bruker han sin erfaring fra reklamebransjen til, blant annet, å skape oppmerksomhet rundt de enorme ødeleggelsene i korallrevene.

Nå reiser han verden rundt for å dokumentere døde og døende korallrev. Han beskriver synet som møtte ham i vannet utenfor Lizard Island tidligere i år som «noe av det mest motbydelige» han noen gang har sett.

- De harde korallene var døde og dekket av alger, og så ut som om de hadde vært døde i flere år allerede. De bløte korallene var på vei til å dø, og var dekket av den råtnende huden til dyrene som hører til der, sier han til avisa.

Før-og-etter-bildene av blekede og døde korallrev i denne artikkelen er tatt av Vevers og Ocean Agency. Bildene går langt i å beskrive synet som møtte ham i vannet utenfor forskningsstasjonen på Lizard Island.

SYNLIG FRA VERDENSROMMET: Great Barrier Reef ligger i Korallhavet utenfor nordkysten av Queensland i Australia. Det er over 2300 kilometer langt, dekker et område på 344 400 km² og kan sees fra verdensrommet. De hvite flekkene man kan se på videoen er blekede koraller. Vis mer

Verdensomspennende

Great Barrier Reef er utvilsomt hardest rammet av korallblekingen, men den pågående økologiske katastrofen begrenser seg på ingen måte til havområdene utenfor Australia.

Det siste året har det blitt registrert korallbleking i det nordlige og sentrale Stillehavet, i Indiahavet og vest i Atlanterhavet.

GLOBAL VARMEREKORD: Mai 2016 var den varmeste måneden i moderne historie, og den 13. måneden på rad med ny varmerekord. Her Waggonway-breen i Magdalenefjorden på Svalbard. Illustrasjonsfoto: Erik Johansen / NTB scanpix
GLOBAL VARMEREKORD: Mai 2016 var den varmeste måneden i moderne historie, og den 13. måneden på rad med ny varmerekord. Her Waggonway-breen i Magdalenefjorden på Svalbard. Illustrasjonsfoto: Erik Johansen / NTB scanpix Vis mer

El Niñoen som herjet på den sørlige halvkule i 1998 førte til det som lenge har vært beskrevet som det verste tilfellet av global korallbleking. Men foreløpige undersøkelser tyder på at 2016 kommer til å slå den gamle rekorden med klar margin. Den omfattende koralldøden i Great Barrier Reef er utvilsomt den verste i historien.

Klimaforskere har også dårlig nytt å komme med. Det er nemlig allerede nærmest garantert at 2016 vil slå fjorårets globale varmerekord:

2016 vil med 99 prosent sikkerhet bli det varmeste året som noen gang er målt på kloden, varslet Gavin Schmidt, en av sjefene i Nasa, på Twitter i mai.

Siste sjanse

Australske forskere mener det må iverksettes omfattende tiltak umiddelbart, dersom man skal klare å redde Great Barrier Reef.

- Dette er siste sjanse, sa forsker Jon Brodie, ved James Cook University, til The Guardian i mai.

Det er umulig å stoppe den globale oppvarmingen på kort sikt, men revet kan ha en sjanse dersom man klarer å dempe den lokale forurensningen i området, ifølge forskeren. Selv om idéen kan være god, vil det koste. Brodie og forskerkollega Richard Pearson anslår at ben bedring av vannkvaliteten vil koste rundt 60 milliarder kroner over en periode på ti år.

Dersom noe ikke gjøres nå, kan det om fem år være for seint å redde revet, mener Pearson og Brodie.

- Det er veldig dramatisk på kort sikt. Det er enorme områder der korallene er døde, og enda større områder der korallene er døende. På lang sikt er alt avhengig av om temperaturene i havet fortsetter å stige. De som kan mest om dette frykter at store deler av verdens tropiske korallrev kan være borte om mellom 50 og 100 år, og kanskje enda tidligere, sier Trond Amundsen.

De fleste forskerne syntes å være enige om at verdenssamfunnet må ta grep umiddelbart. I det minste for å forsøke å redde stumpene av det som har allerede har blitt ødelagt av oss mennesker.

- Ja, kanskje det allerede er for seint. Men jeg kommer ikke til å sette meg ned, kjøpe en Hummer og bare la alt skli, sier biolog Justin Marshall ved universitetet i Queensland til The Guardian.

EKSPERT: NTNU-professor Trond Amundsen forsker på korallrevsfisk på Lizard Island, og regnes som en av Norges fremste eksperter på området.
EKSPERT: NTNU-professor Trond Amundsen forsker på korallrevsfisk på Lizard Island, og regnes som en av Norges fremste eksperter på området. Vis mer