OFRE: Konflikten i Sudan rammer de sivile. Amnesty International mener nå de kan bevise at myndighetene bruker kjemiske våpen mot lokalbefolkningen. - Mellom 200 og 250 mennesker er drept av kjemiske våpen siden februar - d<span style="background-color: initial;">e fleste av dem er barn, ifølge organisasjonen. Foto: Amnesty International</span>
OFRE: Konflikten i Sudan rammer de sivile. Amnesty International mener nå de kan bevise at myndighetene bruker kjemiske våpen mot lokalbefolkningen. - Mellom 200 og 250 mennesker er drept av kjemiske våpen siden februar - de fleste av dem er barn, ifølge organisasjonen. Foto: Amnesty InternationalVis mer

Kjemisk krigføring i Sudan:

- B­ildene vi ser er sjokkerende: Unge barn som kaster opp blod og spedbarn som roper av smerte før de dør

Så langt i år har det vært minst 30 angrep med kjemiske våpen mot innbyggerne i Darfur, ifølge Amnesty. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Amnestys etterforskere mener å ha sterke bevis på at det brukes kjemiske våpen mot sivilbefolkningen i Darfur, Sudan.

RAMMER BARNA: Amnesty er dypt bekymret for innbyggerne i Darfur, og spesielt barna, som de mener er mest utsatt for kjemiske våpen. Foto: Amnesty International / Privat
RAMMER BARNA: Amnesty er dypt bekymret for innbyggerne i Darfur, og spesielt barna, som de mener er mest utsatt for kjemiske våpen. Foto: Amnesty International / Privat Vis mer

Mellom 200 og 250 mennesker er døde som følge av angrepene bare de siste åtte månedene - og de fleste av ofrene er små barn, mener organisasjonen.

- Bildene vi ser er sjokkerende: Unge barn som kaster opp blod og spedbarn som roper av smerte før de dør, sier Amnesty International’s sjef for kriseansvar, Tirana Hassan.

Amnestys etterforskning viser at det kan ha vært minst 30 angrep med kjemiske våpen mot befolkningen i Dafur så langt i år. Det siste angrepet skjedde den 9. september.

- Verden følger ikke med

Organisasjonen har snakket med og intervjuet 235 av innbyggerne i den avsidesliggende delen av Dafur, Jebel Marra. De har også hentet inn satellittbilder og videoer som bevis på at myndighetene utfører krigsforbrytelser på egen befolkning.

2015: Slik så landsbyen Nuoguey ut i fjor. Foto: Digital Globe / Amnesty International
2015: Slik så landsbyen Nuoguey ut i fjor. Foto: Digital Globe / Amnesty International Vis mer

Konflikten i Sudan er i dag en av verdens glemte kriser, mener politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge.

- Krigen har vedvart i 13 år, og det eneste som har endret seg på denne tida er det at verden har sluttet å følge med, sier Ekeløve-Slydal til Dagbladet.

- Det pågår ekstreme overgrep i landet: systematiske massevoldtekter, drap og bombeangrep - og når det nå viser seg at regimet også bruker kjemiske våpen mot befolkningen, bekrefter det at de verken frykter reaksjoner eller sanksjoner fra det internasjonale samfunnet.

2016: Bildet som er tatt 8 april i år viser at den samme landsbyen nå er totalt utbrent. Foto: Digital Globe/ Amnesty International
2016: Bildet som er tatt 8 april i år viser at den samme landsbyen nå er totalt utbrent. Foto: Digital Globe/ Amnesty International Vis mer

Men de kan ikke få gjøre dette ustraffet, fortsetter hun.

- FNs sikkerhetsråd må legge et massivt politisk press på Sudans regjering for å sikre at fredsbevarende styrker og hjelpeorganisasjoner får nå frem til de menneskene som lever i de avsidesliggende områdene av Darfur, som Jebel Marra som er blitt bombet med kjemiske våpen. Og de må raskt etterforske bruken av disse våpnene og sørge for at de skyldige for krigsforbrytelsene i Darfur straffes, understreker hun.

- Trolig sennepsgass

Omkring 3 millioner mennesker har måttet flykte som følge av konflikten. De er enten internt fordrevne i Dafur, eller bosatt i flyktningleire øst i nabolandet Tsjad.

- Flere hundretusener sivile er drept, enten direkte som følge av volden eller av sult, dehydrering og andre sykdommer som konsekvens av konflikten, sier Ekeløve-Slydal.

Amnesty har forelagt all dokumentasjon de har innhentet fra Jebel Marra for to anerkjente uavhengige eksperter på kjemiske våpen.

- Begge ekspertene mener at informasjonen som de overlevende gir om blant annet hvordan røyken fra bombene så ut og forandet farge, og ikke minst skadene befolkningen fikk og hvordan de døde, viser at befolkningen har blitt utsatt for en type sennepsgass, forteller Ekeløve-Slydal.

SKADER PÅ HUDEN: Bildene Amnesty har innhentet viser at noen av barna har alvorlige skader. Foto: Amnesty International/Privat
SKADER PÅ HUDEN: Bildene Amnesty har innhentet viser at noen av barna har alvorlige skader. Foto: Amnesty International/Privat Vis mer

- Barn mer sårbare

- Av de som ikke dør umiddelbart etter eksponering av disse kjemikaliene er det mange som opplever at kroppen gradvis brytes ned etterpå. Luftveiene ødelegges, og små barn er mer sårbare siden de har ikke like godt utviklede lunger som voksne, sier Slydal.

Symptomer som rapporteres inn er alvorlige mageproblemer som blodig oppkast og diaré, blemmer og utslett på huden, øyeproblemer inkludert fullstendig tap av syn - og luftveisproblemer, ifølge Amnesty.

En kvinne i trettiåra forteller organisasjonen at hun var hjemme med barna sine i landsbyen Burro da den ble angrepet og bomber ble sluppet like i nærheten.

FLYKTNINGER: Omkring 3 millioner sundanesere har blitt flyktninger som følge av konflikten. Foto. Amnesty International
FLYKTNINGER: Omkring 3 millioner sundanesere har blitt flyktninger som følge av konflikten. Foto. Amnesty International Vis mer

Røyken som oppstod etter angrepet var først svart, men endret deretter farge til blå, forteller hun Amnesty International.

- Det falt flere bomber både rett ved landsbyen og i åsene. De fleste av barna mine ble syke etterpå. De kastet opp, de hadde diaré og de hostet mye. I tillegg ble huden deres helt mørk, som om den hadde blitt brent, sier kvinnen.

Få medisiner

Medisinsk hjelp har ikke innbyggerne tilgang til, ettersom ingen får komme inn området, forteller Ekeløve-Slydal.

- Mange kunne helt sikkert blitt reddet og andre kunne fått medisiner så de hadde sluppet å ha det så vondt, sier hun.

PRESIDENTEN: Sudans president Omar Hassan al-Bashir. Foto: Mohamed Nureldin Abdallah / reuters / Scanpix
PRESIDENTEN: Sudans president Omar Hassan al-Bashir. Foto: Mohamed Nureldin Abdallah / reuters / Scanpix Vis mer

- Det er på tide å avsløre de alvorlige bruddene på menneskerettighetene i Jebel Marra til en verden som så langt har ignorert dette, skriver Amnesty på sine nettsider.

Regjeringsstyrkene i Sudan avviser organisasjonens anklager.

- Rapporten er uriktig, for situasjonen på bakken gjør det ikke nødvendig med intensiv bombing, sier den sudanske hærens talsmann Ahmed Khalifa a-Shami, ifølge NTB.