- Billigere flybilletter gir dårligere sikkerhet

Økt konkurranse, flere aktører på markedet, profittjag og pressing av billettprisene er faktorer som fører til redusert sikkerhet. - Jo billigere billetten er, jo dårligere er trolig sikkerheten, sier Per Gram, nestleder i Norsk Flygerforbund. og

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge nye tall fra Luftfartsverket hadde charterselskapene i Norge hele 750000 reisende i fjor. Sikkerheten er et være eller ikke være for flyselskapene.

- Likevel er det noen selskap som setter profitt foran satsing på sikkerhet, sier Tove Skogheim Haugen, leder i Norsk Flygerforbund.

Nådeløse

Forbundet tar parti med passasjerene, og er nådeløst mot useriøse aktører i i lufta.

- Vi vil at navn på flyselskap som ikke opprettholder en viss sikkerhetsstandard skal offentliggjøres. Det er i forbrukernes interesse, sier nestleder Per Gram til Dagbladet.

Den internasjonale sammenslutningen av flyselskap (IATA) forventer en økning i flytrafikken på verdensbasis med hele åtte prosent hvert år i de neste ti årene.

- Denne enorme økningen av fly i lufta, samt hardere konkurranse er i høyeste grad risikofaktorer. I dag varierer kvaliteten på aktørene i markedet svært mye, sier Per Gram i Norsk Flygerforbund.

Argusøyne

Luftfartsverket følger utviklingen med argusøyne.

- Fri konkurranse har ført til flere aktører på markedet. Billigselskaper har kommet inn på det tradisjonelle monopolmarkedet, sier Bjarne Hattestad, avdelingssjef i norm- og analyseavdelingen i Luftfartsinspeksjonen.

Pris og sikkerhet henger sammen mener Flygerforbundets mann.

- Selskapene som har høye billettpriser har en bedre inntjening og kan opprettholde et sikkerhetsnivå ut over minstekravene, sier Per Gram.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hans råd til deg som passasjer er å spørre flyselskapet om det innfrir internasjonale minstekrav for sikkerhet.

- Det er ikke noen forbrukerorganisasjon som tar vare på passasjerenes sikkerhet, og det er flere selskaper som flyr på Norge som ikke opprettholder minimumskravene.

Flyfarer

Her er Grams liste over riskofaktorer:

Tidspress:

- Tidspress fører til økt press. Flygerne får knapt nok tid til å forlate cockpiten mellom flygningene, ofte får ikke flyene mer enn 20 minutter på bakken.

Økt arbeidstid:

- Arbeidsøktene internasjonalt er for lange. Flygerne blir slitne og trøtte og kan miste konsentrasjonen i den kritiske fasen ved innflyvning og landing.

Gamle fly:

- Flyselskap med dårlig økonomi opererer ofte en eldre flåte.

Svindel:

- Såkalte «bogus parts» er flydeler som er uoriginale eller ikke godkjente. Vrakdeler er også blitt solgt som gangbare til andre fly i drift. Ifølge magasinet Time var 43 prosent av delene i Valjujet-flyet som styrtet i sumpene utenfor Florida «bogus». 110 mennesker omkom i ulykken.

Krakilske passasjerer:

- Vanskelige passasjerer som forstyrrer flyvningen er et økende problem i internasjonal sammenheng.

Det finnes ikke noen internasjonal lovverk mot rebelske passasjerer. I en krisesituasjon hvor passasjeren bli så krakilsk at flyet må foreta ikke planlagt landing, står han ikke ansvarlig for regningen, som vil være i størrelsesordenen 100000 kroner.

Mobiltelefoner:

- Bærbare telefoner og CD-spillere er også et økende problem, folk forstår ikke at det kan være fatalt å ha dem på. Også videokameraer, datamaskiner og fjernstyrte lekebiler utgjør en fare og kan forstyrre flyets styring.

Språk:

Kommunikasjonsspråket i luftfarten er engelsk. I Norge har Luftfartsverket fått flere rapporter om mangelfulle engelskkunnskaper hos flypersonell som har operert i Norge

Kompetanse:

De beste og mest erfarne flygerne havner ofte hos de anerkjente ruteflyselskapene.