Billigere hushjelp?

Milliardæren Jens Ulltveit-Moe vil ha billigere hushjelp gjennom skattelette. Sveriges borgerlige regjering innførte skattefradrag for hjemmehjelp fra 1. juli.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Reportasjeserien i Dagens Næringsliv om de nye og moderne hjemmefruene, hvelver en høyere himmel over vår regntunge julisommer. Fruene det er snakk om er gift med menn som har millioninntekter. De har valgt bort egen yrkeskarriere og i stedet viet sine liv til barna, hjemmet og eventuelle hobbyer. Står vi overfor en ny tidsånd i Verdens rikeste land?

Opprørte Ap-kvinner har rykket ut og erklært en slik kvinnerolle som gammeldags, skremmende og et tilbakeslag for likestillingen. I går var turen kommet til gründeren og investoren Jens Ulltveit Moe som kjøper hjelp til hjemmet fordi det er viktigere at hans professorkone er yrkesaktiv enn at hun steller hjemme. Men milliardæren Ulltveit-Moe synes hjemmehjelp er for dyrt og tar til orde for å øke dagens beskjedne fradragsmulighet for slike tjenester. Han synes vi bør lære av land hvor hjelp i huset er billigere enn hos oss.

I så fall behøver vi ikke gå lenger enn til Sverige hvor den borgerlige regjeringen innførte skattefradrag for såkalte «hushållsnära tjenester» fra 1. juli. Ordningen var en av fanesakene til de fire borgerlige partiene som dannet Alliansen og vant valget høsten 2006. Argumentene var at skattelette for ulike tjenester i hjemmet ville skape masse nye jobber i et Sverige med stor arbeidsledighet, og dessuten bidra til å drenere ut det utbredte svartarbeidet innenfor dette området. LO, Socialdemokraterna, og deres støttepartier, Miljöpartiet og Vänsterpartiet, protesterte og raljerte heftig over forslaget. De hevdet at det bare ville skape enda flere lavlønnsjobber, og at motivet er å realisere «de velståendes drømmer om igjen å få tilgang til hushjelper og drenger», som Miljöpartiets Peter Eriksson har formulert det. Men frontene er ikke klarere enn at Socialdemokraternas nye leder, Mona Sahlin, er blant dem som tidligere har signalisert støtte til ideen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer