Billigere hushjelp?

Milliardæren Jens Ulltveit-Moe vil ha billigere hushjelp gjennom skattelette. Sveriges borgerlige regjering innførte skattefradrag for hjemmehjelp fra 1. juli.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Reportasjeserien i Dagens Næringsliv om de nye og moderne hjemmefruene, hvelver en høyere himmel over vår regntunge julisommer. Fruene det er snakk om er gift med menn som har millioninntekter. De har valgt bort egen yrkeskarriere og i stedet viet sine liv til barna, hjemmet og eventuelle hobbyer. Står vi overfor en ny tidsånd i Verdens rikeste land?

Opprørte Ap-kvinner har rykket ut og erklært en slik kvinnerolle som gammeldags, skremmende og et tilbakeslag for likestillingen. I går var turen kommet til gründeren og investoren Jens Ulltveit Moe som kjøper hjelp til hjemmet fordi det er viktigere at hans professorkone er yrkesaktiv enn at hun steller hjemme. Men milliardæren Ulltveit-Moe synes hjemmehjelp er for dyrt og tar til orde for å øke dagens beskjedne fradragsmulighet for slike tjenester. Han synes vi bør lære av land hvor hjelp i huset er billigere enn hos oss.

I så fall behøver vi ikke gå lenger enn til Sverige hvor den borgerlige regjeringen innførte skattefradrag for såkalte «hushållsnära tjenester» fra 1. juli. Ordningen var en av fanesakene til de fire borgerlige partiene som dannet Alliansen og vant valget høsten 2006. Argumentene var at skattelette for ulike tjenester i hjemmet ville skape masse nye jobber i et Sverige med stor arbeidsledighet, og dessuten bidra til å drenere ut det utbredte svartarbeidet innenfor dette området. LO, Socialdemokraterna, og deres støttepartier, Miljöpartiet og Vänsterpartiet, protesterte og raljerte heftig over forslaget. De hevdet at det bare ville skape enda flere lavlønnsjobber, og at motivet er å realisere «de velståendes drømmer om igjen å få tilgang til hushjelper og drenger», som Miljöpartiets Peter Eriksson har formulert det. Men frontene er ikke klarere enn at Socialdemokraternas nye leder, Mona Sahlin, er blant dem som tidligere har signalisert støtte til ideen.

Den svenske ordningen går i korthet ut på at en privatperson over 18 år kan få fradrag for utgifter til arbeid i hjemmet for inntil 50 000 kroner i året. To voksne kan dermed få trekke fra til sammen 100 000 kroner, inklusive moms. Arbeidet omfatter bl.a. rengjøring i boligen, barnepass inklusive bringing og henting av barn til barnehage, skole eller fritidsaktiviteter, matlaging, stell av klær, snømåking, hekk- og gressklipping osv. De nye reglene har ført til en kraftig økning av antall firmaer som tilbyr disse ulike hjemmehjelptjenestene. Det markedsledende selskapet i bransjen sysselsetter 400 personer og heter av alle ting Hemfrid. Innehaveren advarer de mange nye småfirmaene mot å tro at det ligger lett-tjente penger i denne bransjen.

Finansminister Kristin Halvorsen gjør det klinkende klart at en tidsånd som vil fremme økt skattelette for hjemmehjelp, blir avvist her i landet så lenge de rødgrønne sitter med regjeringsmakt. Hvorvidt dette kan være en vinnersak for opposisjonen i neste valgkamp er vel også tvilsomt. I så fall må Frp gå inn for økt arbeidsinnvandring. Og Sponheims Venstre blir ikke med på noe slikt. For noen år siden foreslo riktig nok hans nestleder Olaf Thommessen økt skattefradrag for hjemmehjelp. Men partihøvdingen var som vanlig skånselløs i sin irettesettelse av nestlederen:

– I Venstre vasker vi møkka vår sjøl!

Se også side 10 og 11.