Bills egotripp

NEW YORK (Dagbladet): Rettssaken mot Microsoft og dommer Thomas Penfield Jacksons dom sier mer om menneskelig natur enn teknologi, økonomi og juss. To sterke viljer har blitt testet ut mot hverandre, og verken Gates, Jackson eller kobbelet med advokater som har vært blandet inn på begge sider, står igjen med stor ære.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den pro-business og Reagan-utnevnte dommer Jackson har selv sagt at han egentlig ikke ønsket en oppsplitting av Microsoft, men at han følte seg provosert av Bill Gates' arrogante oppførsel gjennom hele rettssaken. At Jackson valgte å følge anbefalingen til justisdepartementet og de 19 delstatene om å splitte opp Microsoft i Micro og Soft hadde vel så mye med oppførselen til Gates å gjøre, som med Microsofts dominans i teknologimarkedet. Det framtidsrettede økonomer fryser på ryggen av er at Jackson har hatt blikket rettet inn i fortida og ikke inn i framtida.

  • Bill Gates kan takke seg selv for utfallet av saken og bør slett ikke være så sikker på at han kan hindre oppsplittingen gjennom ankeprosessen. Microsoft-milliardæren er fortsatt arrogant. Nå satser han på å vinne ankeprosessen ved å mobilisere forbrukerne. Det gjør han ved å sprøyte millioner av dollar inn i opplysningskampanjer for å få deg og meg på sin side. I tillegg har han de siste årene blitt en av de største bidragsyterne til valgkampen, hvor republikanerne synes å stå hans hjerte nærmest. Mange mener at hvis George W. Bush vinner presidentvalget til høsten, kan hans første krise bli utfallet av en Microsoft-dom.
  • Microsoft ble grunnlagt av oppfinnsomme, unge menn i kvisealderen som aldri har vokst skikkelig opp. Det ungdommelige pågangsmotet og viljen til å konkurrere er i seg selv en kilde til Microsofts suksess. Problemet er at Bill Gates aldri har lært seg å lytte. Han vinner ved å utslette konkurrenter og kontrollere kunder, skriver Washington Post. En temmelig enstemmig amerikansk presse råder Gates til å finne en avtale som gir konkurrenter utviklingsmuligheter innenfor Windows. Det er hans eneste sjanse til å slippe oppsplitting av Microsoft.
  • Allerede i 1990 ble Microsoft advart av myndighetene om monopolistiske tendenser og ufine konkurransemetoder. At Gates eier «motorveien» og tar en avgift av dem som vil kjøre på motorveien hans, er i og for seg greit. At han bare vil ha egne biler på veien, er derimot ugreit. Det begrenser oppfinnsomheten som er drivkraften i den nye teknologiøkonomien. Og det begrenser tilbudet du og jeg bør få til konkurrerende priser. Det viktigste argumentet er likevel at Microsoft-monopolet begrenser farten på teknologiutviklingen.
  • Ironisk nok var det IBM som satte i gang eksplosjonen i softwareindustrien. Folk som rundt 1980 jobbet med noen små maskiner de kalte personal computer, bestemte seg for å publisere hvilke spesifikke komponenter de brukte. Det var muligens den største og den mest fantastiske feilen en bedrift noen gang har gjort. Bedrifter fra USA til Asia gikk amok, og Microsoft var en av bedriftene som fikk kontrakt med IBM om å lage et operasjonssystem. At man i dag kan gi Microsoft æren for å ha laget software som samlet PC-verdenen, er de fleste enige om. At Gates' suksessbedrift nå bruker mer tid på å dominere enn å være skapende, er derimot mer bekymringsfullt.
  • Hva som vil skje når Microsoft har gått sin runde til ankeinstansene, blir avgjørende for hvordan man takler liknende saker i framtida. Og det mest interessante blir om myndighetene tør vinke farvel til sin rolle som regulator av en gammel økonomi og se at den viktigste rollen nå blir å definere den nye teknologiøkonomiens muligheter til stadig å fornye seg.
<B>BILL GATES:</B> Arrogant.