Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

bin Laden og oljen

Kampen mot Osama bin Laden og Taliban dreier seg ikke bare om terrorisme, men også om olje. USA ønsker større innflytelse over energiressursene i Kaspihavet og Sentral-Asia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOR HUNDRE ÅR siden pågikk Det store spillet, der Storbritannia og Russland kjempet om innflytelse i Sentral-Asia. Siden Sovjetunionens fall i 1991 er Det store spillet i gang på nytt, men denne gangen gjelder det olje og gass. Et av de viktigste stikkordene er Afghanistan.

På midten av 1990-tallet var det amerikanske oljeselskapet Unocal pådriver for en rørledning som skulle gå fra Turkmenistan til Pakistan og ut i Arabiahavet, gjennom Afghanistan. Taliban-bevegelsen var på frammarsj. At den var fundamentalistisk og kvinnefiendtlig, brydde verken de amerikanske oljemagnatene eller amerikanske myndigheter seg særlig om. En rørledning for olje og gass krevde et stabilt Afghanistan. Den stabiliteten kunne Taliban stå for, trodde USA.

FØRST KOM protester og press fra feministbevegelsen i USA. Så begynte Osama bin Laden og hans arabiske hellige krigere sitt korstog mot USA fra sine afghanske fjellhuler. Etter terroraksjonene mot de amerikanske ambassadene i Nairobi og Dar-es-Salaam i 1998 og amerikanske gjengjeldelsesaksjoner med raketter mot Afghanistan, ga Unocal opp rørledningen. Nå er muligheten der igjen. På nytt snakker man om et stabilt Afghanistan. Selvfølgelig skal det nye regimet være USA-vennlig og holde terrorister unna afghansk territorium. Men stabiliteten kan også føre til at Unocals rørledning til 18 milliarder dollar blir virkelighet.

OLJE- OG GASSFOREKOMSTENE i og rundt Kaspihavet er enorme. Problemet har vært å få transportert oljen og gassen fra det isolerte Sentral-Asia. Så lenge dette problemet har vært uløst, har ikke utenlandske oljeselskaper, først og fremst amerikanske, villet satse for fullt. En rørledning fra Baku i Kaspihavet til tyrkiske Ceyhan ved Middelhavet har vært det mest aktuelle alternativet de siste åra, men dette er først og fremst en politisk løsning, igangsatt av USA. De fleste oljeselskapene synes en rørledning til Ceyhan blir for dyr.

Oljeeksperter peker også på at Middelhavet ikke er det beste stedet å skipe ut olje fra Kaspihavet. En stor del av de framtidige markedene ligger nemlig vestover, i Pakistan, India, Japan og Kina.

Konspirasjonsteoretikerne hevder at USA har hatt en angrepsplan mot Afghanistan på bordet lenge før terrorangrepet mot New York og Washington 11. september. Uansett har nå USA en mulighet til å slå to fluer i en smekk. For USA er det ikke bare viktig å vinne krigen mot terrorismen, men også energikampen i Kaspihavet og Sentral-Asia.

VI SER I DISSE DAGER konturene av nye koalisjoner, noen av dem overraskende. Persiabukta er fremdeles ustabil, drøye ti år etter Golf-krigen. Saddam Hussein er uberegnelig. Det pro-amerikanske Saudi-Arabia har ikke vist seg så pålitelig som USA ønsker. Det er herfra bin Laden kommer, og han har mange tilhengere i dette fundamentalistiske muslimske landet.

Når Vesten snakker om det kvinnefiendtlige Taliban-styret, synes man å glemme at de mannlige saudiarabiske herskerne også behandler sine kvinner ganske så nedlatende, blant annet ved å nekte dem å kjøre bil.

I det siste har vi sett en tilnærming mellom USA og Iran, og det har vært flere hemmelige møter mellom utsendinger fra de to tidligere så fiendtlige statene. Amerikanere og iranere har en felles fiende i Taliban. De to landene har også felles oljeinteresser. På mange måter kunne Iran vært en bedre alliert enn Saudi-Arabia i området. Problemet er først og fremst at Iran støtter den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen i Libanon og muslimske ekstremistgrupper i de palestinske selvstyreområdene. Dette faller Israel og amerikanske jøder tungt for brystet.

PÅ MIDTEN AV 1990-tallet ønsket USA å skyve russerne ut av spillet om energiressursene i Kaspihavet og Sentral-Asia. Det innser president George W. Bush i dag er umulig. Derfor er Moskva nå med i amerikanernes planer. Russerne ser muligheten til å bygge og utvide rørledninger både nordover og vestover, som en del av et internasjonalt samarbeid. For russerne er det også viktig med et stabilt og moderat Afghanistan. Det gjelder også de tidligere sovjetiske republikkene i Sentral-Asia.

Foreløpig har ikke Afghanistan-krigen og den internasjonale alliansen mot Osama bin Laden ført til noen tilnærming mellom de to erkefiendene India og Pakistan. Kashmir-konflikten, der bin Ladens al Qaida-nettverk deltar på muslimsk side, er en minst like eksplosiv kruttønne som før. Men også her er spørsmålet om olje og gass viktig. En rørledning gjennom Afghanistan vil gi både India og Pakistan sårt tiltrengt energi. Det kan igjen føre til at de to atommaktene kommer på talefot, påpeker observatører i området.

Men før det bygges rørledning, skal Taliban og Osama bin Laden nedkjempes.

Hele Norges coronakart