Bind deg en adventskrans Blomsterdesigner Nils Norman Iversen hos Kreativ Flora sier det på denne måten:

Fem blomsterdekoratører og designere i julebutikker serverer forslag til adventskranser du kan lage selv. Opprinnelig representerte adventstida faste og forsakelse. Nå er julemåneden en herlig miks av tradisjon og smakløshet. I år er alt tillatt, såframt det glitrer, ifølge folk som har forstand på slikt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Bland gjerne gull og sølv, plast og ekte varer. I jula slipper jeg alle hemninger. Jeg har så mange av dem resten av året, at det føles befriende.

De kunstige tingene utgjør en spennende konstrast til materialene fra naturen, synes han.

- De framhever hverandre. Dessuten er glitter nydelig i vinterlyset.

Fra Tyskland

De siste åra har Nils Norman Iversen og hans kolleger i andre spesialbutikker registrert en voldsom interesse for advent.

- Vi er inspirert av danske og tyske interiørblader. I disse landene står advent tradisjonelt svært sterkt, kan han fortelle.

At nordmenn flest både våger og ønsker seg større, mer prangende julepynt enn før, er også ekspertene enige om. Folk betaler villig langt mer enn en slant for herlighetene - som helst bør gå i sølv i adventstida, om man skal følge moten strengt. Lilla er for de tradisjonsbundne, mens gullet tydeligvis hører selve julefeiringen til.

Nytt av året er åpenbart julebamsene, som er i ferd med å fortrenge musene fra dyreriket. De kommer sågar i utgaver med vinger.

Det samme gjør ikke uventet englene, som for alvor dalte ned over det norske vinterlandskapet for tre år siden - og bare befester sin posisjon i den norske julestua.

Evigheten

Kransen, som verken har begynnelse eller ende, symboliserer evigheten og har fulgt alle kulturer siden de gamle egypterne. Adventskransen stammer fra Tyskland i 1830-åra, etter en idé av indremisjonens grunnlegger Johann Heinrich Wichern.

Markeringen av advent er betydelig eldre. Skikken oppsto et par hundre år seinere enn den kristne jula; rundt år 1000 fastsatte Roma-kirken at adventsperioden skulle innledes den fjerde søndagen før jul. Seinere fulgte den lutherske kirken opp med å framheve første adventssøndag som kirkeårets start.

Før reformasjonen bar adventstida preg av faste, bot og forsakelse. Helt opp mot århundreskiftet var muntre fester og bryllup bannlyst disse ukene.

En noe grell kontrast til julebordssesongen, med andre ord.