- Bind renta

Eksperter anbefaler både rike og fattige å velge fastrente.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Folks lån blir stadig større, og med de mange rentehoppene i bakhodet råder professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole folk til å binde renten uansett om de er rike eller fattige.

Norske husholdninger har over 1.300 milliarder kroner i banklån. Av dette er bare 4,6 prosent bundet med fastrente, ifølge Statistisk sentralbyrå.

- Her i landet har det blitt dannet et bilde av at man enten må være dum eller fattig for å velge fastrente. Det stemmer ikke, sier Thore Johnsen, professor ved Norges Handelshøyskole, til Bergens Tidende.

- Norske husholdninger er mer velstående og mer solide enn tidligere. Men de er også mer belånte. Derfor anbefaler jeg både fattig og rik å binde renten, sier han.

Professoren mener det vil bli katastrofalt for mange husholdninger hvis renten fortsetter oppover mot 9-10 prosent.

Les også: Renta kan bli enda høyere.

Men studierektor Dag Jørgen Hveem ved BI mener at fastrente også kan innebære en risiko hvis man må ut av markedet for eksempel som følge av et samlivsbrudd.

- Hvis man blir nødt til å leie i stedet for å eie i en periode kan det bli dyrt å kjøpe seg ut av en fastrenteavtale, sier han.

- BIND RENTA: Professor Thore Johnsen er en av dem som anbefaler fastrente. Foto: Oddmund Lunde/Dagbladet
- BIND RENTA: Professor Thore Johnsen er en av dem som anbefaler fastrente. Foto: Oddmund Lunde/Dagbladet Vis mer

Seks av sju banker Bergens Tidende har snakket med, melder om flatt eller fallende antall kunder som binder renten på lånet. Gjennomgangstonen er at binding var mer aktuelt i vinter da fastrenten fortsatt lå langt under den flytende. Det er nesten ingen gevinst å hente ved å binde renten nå, mener assisterende banksjef Bjørn Amundsen i Handelsbanken i Bergen.

Lønnsoppgjøret spises opp

Folk med vanlige inntekter og gjeld fra 1 million kroner og oppover får mindre å rutte med i år, etter at renter og prisvekst har tatt sitt.

Et par med to inntekter på 300.000 og 400.000 kroner og gjeld tre ganger samlet inntekt, kan reelt sett få 10.000 kroner mindre å rutte med i år etter at renteutgiftene er betalt, skriver Aftenposten.

Den samlede prisveksten blir 4 prosent i år, ifølge Norges Bank. Lønnsveksten er anslått til 6 prosent. To tredeler av lønnstillegget forsvinner dermed ved at strøm, mat, bensin, flyreiser og andre varer og tjenester blir dyrere.

I tillegg har renteøkningene bidratt med sitt, og totalt sett vil dermed renteøkninger og og prisvekst ta hele lønnstillegget og litt til, ifølge avisens beregninger.

(NTB)