Biologi og personvern

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bruken av DNA-spor i politiets etterforskning øker kraftig. Mens slike biologiske spor tidligere ble brukt i de mest alvorlige straffesakene, anvendes de nå også i mindre saker som gjelder narkotika, biltyverier og innbrudd. Lovens hovedregel er at det kreves skjellig grunn til mistanke før en person kan underkastes kroppslig undersøkelse. Politiet kan også ta prøver i personens omgivelser uten at den mistenkte er klar over det. Uten mistanke kreves det en rettslig kjennelse, men denne kan erstattes av ordre fra påtalemyndigheten når det er fare for at formålet med undersøkelsen kan forspilles.

Utviklingen av DNA-teknologien har gitt politiet dets viktigste våpen siden fingeravtrykket. Slike prøver kan også ha stor verdi for rettssikkerheten. De ti siste åra har DNA-analyser frikjent ti personer som var mistenkt og siktet i draps-, rans- og voldtektssaker i Norge, ifølge Rettsmedisinsk institutt. Men som all ny teknologi er også DNA-analysen et tveegget sverd. Mange synes å tro at DNA-spor alltid er så godt som fellende bevis. Slik er det ikke. Muligheten for å plante falske biologiske spor på et åsted eller en person er vesentlig større enn for fingeravtrykk.

Det er et grunnleggende prinsipp i straffeprosessen at ingen skal kunne tvinges til å avgi bevis mot seg selv. En mistenkt har f.eks. ingen plikt til å avgi forklaring til politiet eller til retten. Likevel har politiet i lang tid hatt mulighet til kroppsundersøkelse og bruk og registrering av fingeravtrykk. Det handler altså om å finne en rimelig balanse mellom oppklaring og hensynet til den enkeltes integritet og personvern.

Vi ser ingen betenkeligheter ved at politiet bruker DNA-spor for å oppklare kriminelle handlinger. Som metode i etterforskningen er ikke biologiske spor annerledes enn fingeravtrykk. Problemet oppstår når slike opplysninger registreres i stort omfang og utveksles internasjonalt. Nå ønsker også Forsvaret å DNA-registrere alle som møter til førstegangstjeneste. I sum peker dette mot et overvåkingssamfunn vi ikke ønsker oss.