Biologiske faktorer

Er det klokt å la biologiske kriterier styre politiske valg?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skriv leserkommentar

Slik kommer du i gang med navn og bilde i debatten

LIKESTILLINGSOMBUD Beate Gangås ber velgerne stemme inn kvinner, funksjonshemmede, homofile, unge og innvandrere. Derimot bør velgerne sky hvite, heteroseksuelle og middelaldrende menn uten funksjonshemning. Det beste man kan si om utspillet er at det har et aktverdig formål. Selvfølgelig er det nødvendig at sammensetningen i folkevalgte organer speiler befolkningens bredde og mangfold. Målene er ikke nådd, og vil fremdeles kreve seig og vedvarende innsats. Det er f.eks. liten tvil om at menns egeninteresse er et hinder for kvinners vei til politiske posisjoner og lederjobber i arbeidslivet. Mer likestilling betyr færre muligheter for menn. Så enkelt, ubehagelig og vanskelig er det.

DEN COCKTAIL av trengende grupper som Beate Gangås har mikset, smaker ikke bra. De markører likestillingsombudet trekker fram er alle – i en eller annen form – av biologisk eller fysisk karakter: kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell legning, alder og fysiske avvik. At slike forhold er viktig for menneskers liv og identitet, vil ingen benekte. Men er det mulig – eller ønskelig – å hevde at det er en direkte sammenheng mellom biologisk eller seksuell gruppetilhørighet og politiske interesser?

DET UTVALG av kriterier likestillingsombudet har gjort, er ikke det eneste mulige. Det finnes alternativer til det sosialbiologiske laboratoriet Beate Gangås befinner seg i. Hun kunne også delt verden i rike og fattige, sett på effektene av høy og lav utdanning, yrkestilknytning, forskjellen mellom landsdeler og mellom by og bygd. Det har likestillingsombudet ikke gjort. Derfor må det være lov å spørre: Hva er det som gjør biologi mer verdt enn f.eks. klasse i arbeidet med å trekke flest mulig med i de politiske prosessene?

NÅR MENNESKER grupperes etter klare kriterier, skaper det en slags orden. Inndeling etter kjønn, hudfarge eller seksualitet bærer samtidig med seg mulighetene for farlig forenkling. Alle mennesker er mye mer enn den mest synlige delen av sin identitet. Vi har følelser, verdier og interesser som krysser gitrene i gruppefengslet. Det betyr ikke at gruppeinteresser er uviktige eller at det ikke er behov for de ulike erfaringene som ofte følger med. Det er først når gruppeidentiteten opphøyes til en overordnet faktor, at det blir galt. Siv Jensen, Erna Solberg, Åslaug Haga og Kristin Halvorsen er alle kvinner og partiledere. Det er ikke likegyldig hvem av disse velgerne foretrekker.

KVOTERING ER et godt arbeidsredskap for å øke hastigheten i politiske og sosiale prosesser, ikke minst i likestillingsarbeidet. Likevel kan det ikke være noe mål å skape et politisk system som garanterer ulike grupper og interesser kvoter i folkevalgte organer. Likestillingsombudet mener at valglister ikke skal godkjennes med mindre begge kjønn er representert med 50 prosent av plassene. Hvorfor stoppe der? Det finnes utvilsomt andre grupper som også har behov for fast representasjon i storting og kommunestyrer.

ALTERNATIVET er å overlate fornuften til folket. I politikken skal det ikke være fast plass for noen.

KVOTERING: Likestillingsombud Beate Gangås foreslår at biologiske kriterier skal spille en viktig rolle i politikken.
KVOTERING: Likestillingsombud Beate Gangås foreslår at biologiske kriterier skal spille en viktig rolle i politikken. Vis mer
Biologiske faktorer