Biopolitikk koster

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Den rødgrønne regjeringen har i motsetning til den forrige et positivt syn på de medisinske framskritt som bio- og genteknologi kan føre til. Mulighetene for å komme fram til behandlingsmåter og medisiner som kan helbrede, har fått større vekt enn bekymringen for at slik forskning er tukling med livet og kan føre til et sorteringssamfunn. Dagbladet er verken for tukling eller sortering, men vi tror ikke måten å unngå det på er å si nei til forskning og utvikling på det medisinske området.

• Regjeringspartiene har gjort det klart i Soria Moria-erklæringen at den vil ha økt fokus på forskning på stamceller fra fødte individer. Dessuten vil den på bestemte vilkår åpne for forskning på overtallige befruktede egg, blant annet en begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk. Rent generelt ønsker regjeringen mer ressurser til forskning i helsesektoren. Det står også i regjeringserklæringen.

• Likevel mener Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og Bergen, det er grunn til å minne regjeringen om at lovendringen, som åpner for mer forskning på området, må følges av penger. Det er vi uten videre enig med ham i, og vi skulle tro regjeringen også var det, gitt dens erklæring. Grunnen til Solbakks bekymringer er imidlertid et høringsnotat som nå er ute i forkant av de varslede lovendringer, som virker vagt og gnient når det gjelder de økonomiske konsekvensene.

• Regjeringen sier i høringsnotatet at «i den grad virksomheter i Norge etter en lovendring vil benytte overtallige befruktede egg til de formål det foreslås å åpne for, vil dette gjøres innenfor gjeldende rammer». Det er et klassisk, forsiktig bokholderspråk, som vekker bekymring blant fagfolk. Det behøver ikke bety at regjeringen ikke øker forskningsinnsatsen på området. Men det kan bety det. Derfor er vi glade for at fagmiljøet så tydelig påpeker at B må følge A. Forutsetningen for at forskningen på overtallige befruktede egg skal kunne bygges opp i Norge er ikke bare endring av nåværende bioteknologilov, men også at det avsettes midler til en forskning som ifølge Solbakk krever store og langsiktige investeringer. I budsjettet får vi se.