Bioteknologi må forankres i etikk

I Dagbladet har det vært fokusert på de medisinske mulighetene forskningen kan gi. Men det er også grunn til å se på de etiske spørsmålene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge dagens bioteknologilov er det forbudt å forske på befruktede egg i Norge. Dette forbudet har et flertall i bioteknologinemnda foreslått å fjerne, mens regjeringen ønsker å opprettholde forbudet.

Et befruktet egg er en spire til menneskeliv. Det inneholder alle egenskaper som skal til for å bli et nytt menneske. Det er ikke bare i den kristne tro at mennesket har en verdi ut over en ren nytteverdi. Også i en humanistisk tradisjon tillegges mennesket en egenverdi som er ukrenkelig. Ved å ta i bruk befruktede egg i forskningen gis disse kun en verdi som nytte for andre. Derfor vil forslaget om å åpne for forskning på befruktede egg være en radikal instrumentalisering av menneskeverdet til det påbegynte liv.

Professor Berthold Grünfeld (Dagbladet 12.02.02) mener at det er dobbeltmoral å akseptere selvbestemt abort, men ikke forskning på befruktede egg. Jeg mener at det ikke er en relevant innvending. Abortloven sier ikke at fosteret før 12. uke ikke har en egenverdi. Den sier derimot at kvinnens situasjon kan være så vanskelig at det kan finnes moralsk forsvarlige grunner til å ta abort. Derfor har flertallet valgt å gi kvinnen selv muligheten til å foreta denne avveiningen. En avveining som jeg tror ikke noen mener er enkel, nettopp fordi hun har en oppfatning om fosterets egenverdi.

Andre land

Dagens forbud angripes ved å henvise til to forhold: Denne forskningen vil foregå i andre land uavhengig av norske lover, og resultatene av forskningen kan gi oss muligheter til å behandle uhelbredelige sykdommer.

Det første er Thorbjørn Jaglands hovedargument (Dagbladet 13.02.02). Han er redd for at et forbud i Norge vil føre til et klasseskille. Men da er det grunn til å stille spørsmål om ikke et slikt utgangspunkt vil føre til at alle etiske grenser for forskningen vil bli overlatt til avveininger i det lukkede rom og av forskerne selv. Det vil alltid være noen land som ikke setter grenser, eller flytter grensene i takt med den teknologiske utviklingen. Det betyr at det mest liberale landet til enhver tid vil flytte grensene.

Sykdommer

Denne debatten dreier seg ikke bare om forskning på befruktede egg. Flertallet i bioteknologinemnda har også åpnet for terapeutisk kloning. Det betyr at pasienten kan få for eksempel friske celler av sin nyproduserte «eneggede tvilling». I fremtiden kan en kanskje på denne måten behandle alvorlige sykdommer som Parkinsons og Alzheimer.

Terapeutisk kloning er ikke regulert med lov i Norge i dag. Men regjeringen har foreslått å etablere et forbud mot dette i bioteknologiloven. En rekke andre land, som for eksempel Storbritannia, har åpnet for terapeutisk kloning. Terapeutisk kloning vil innebære at en skaper en spire til liv ut fra en ren nyttevurdering, men også til at en starter på en prosess som kan føre til kloning av allerede fødte individer (reproduktiv kloning). I Norge anbefalte lekfolkpanelet enstemmig ikke å tillate terapeutisk kloning.

Etiske grenser

På Internett tilbyr allerede Clonaid.com menneskelig kloning. «Order now» er en av pekerne på siden. Forskningsdirektøren i selskapet sier: «Hvem ville i dag bli opprørt over tanken på å bringe tilbake til livet et 10 måneder gammelt barn som døde på grunn av et uhell? Teknologien gjør det mulig, foreldrene ønsker det.»

Jeg mener at vi som samfunn ikke kan gå inn i denne debatten med utgangspunkt i hva som tillates i andre land eller hva som er teknologisk mulig. Isteden bør en styre forskningen inn mot alternative stamcellekilder. Det er i dag knyttet store forhåpninger til forskning på stamceller fra voksne mennesker eller navlestrengsblod. Denne forskningen kan gi de samme medisinske mulighetene som bruk av befruktede egg eller terapeutisk kloning. Vi må heller satse ressurser på dette, slik at vi unngår å bryte med grunnleggende etiske prinsipper.

Vi må ha som utgangspunkt å sette etiske grenser for forskningen. Den debatten må tas av samfunnet som helhet og ikke overlates kun til forskningsmiljøene.