Birgitte-saken opp igjen i Stavanger

I morgen starter ankesaken der Birgittes 20-årige fetter står tiltalt for drapet. Onsdag 6. mai er det tre år siden 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet avkledd og drept på Gamle Sundsvei på Karmøy.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fetteren ble av Karmsund herredsrett 27. november i fjor dømt til 14 års fengsel for drapet. Karmøy-mannen anket dommen, og nå skal saken prøves for Gulating lagmannsrett i Stavanger.

Vakte avsky

Drapet på ungjenta Birgitte vakte avsky i store deler av Norge. 17- åringen ble funnet ihjelslått og seksuelt skjendet, i kort gåavstand fra hjemmet sitt på Karmøy. En av landets mest omfattende politietterforskninger startet.

Så å si hver eneste hjemmehørende i Kopervik-distriktet på Karmøy ble avhørt om sine bevegelser mainatten. Dessuten ble et stort antall personer sjekket ut mot det såkalte hårsporet som var funnet på Birgitte. Sporet gjorde at politiet i en lang periode trodde at drapsmannen hadde langt blondt hår. Etter hvert viste det imidlertid seg at hårsporet stammet fra Birgitte selv.

Ny etterforskning

Da politiet til slutt fikk klarhet i hårsporet, måtte etterforskningsledelsen vende samtlige kort i saken om igjen.

Mistanken falt da på Birgittes egen fetter. Han hadde vært inne i saken fra første stund av, men falt ut på grunn av sitt korte blonde hår.

Men nå ble han igjen innkalt til avhør - den 29. og 30. januar 1997 - og i avhørene uttalte han seg noe annerledes om alibiet for drapstidspunktet enn han hadde gjort i avhørene rett etter at Birgitte ble funnet drept. Lørdag 8. februar 1997 valgte politiet å pågripe og sikte fetteren for drapet.

Skjelvetokter

Men hvorfor kom fetteren i politiets søkelys? I herredsretten kom det fram at mistanken blant annet var tuftet på at han raskt etter at Birgitte ble drept hadde fått voldsomme skjelvetokter. Skjelvingene var så merkbare at blant andre lærere på skolen der han var elev, begynte å snakke seg imellom, og kontaktet politiet.

Det spredde seg også rykter om at fetteren 17. mai 1995 skulle ha uttalt at han var glad for at Birgitte var død. Dessuten var fetteren i deler av bygdemiljøet kjent som en blotter. Dertil var det nærliggende å tro at Birgitte var drept av en lokalkjent - fetteren bodde få meter fra Birgitte, og kjente selvfølgelig både området, samt Birgitte selv.

Voldsomme påkjenninger

I herredsretten sa fetteren at han hadde fått de voldsomme reaksjonene etter dødsfallet, på grunn av den voldsomme påkjenningen det var at hans eget søskenbarn var drept. Dessuten forklarte han at det hadde vært svært vanskelig å vite at mange mistenkte ham for drapet. Han sa også at han visste at det hadde blitt tisket og visket om ham i bygdemiljøet fordi han ved noen anledninger hadde blottet seg da han var yngre. Dertil hadde han blitt innkalt til to lange avhør med politiet bare noen dager etter at Birgitte var funnet drept.

Fetteren følte seg uthengt som mistenkt, forklarte han.

Streng kontroll

Da han ble fengslet i februar 1997, ble fetteren underlagt streng kontroll. Han fikk ikke motta besøk, brev eller telefoner, og han fikk heller ikke lese aviser eller se tv. Heller ikke fotball fikk den svært idrettsintresserte unggutten se. I herredsretten beskrev han dette som en total isolasjon og som en umenneskelig påkjenning.

Isolasjonen, samt avhørsleder Stian Elles manipulerende evner, førte til at han lot seg narre til å tilstå drapet, forklarte fetteren i herredsretten.

I løpet av sommeren da han satt og ventet på at rettssaken skulle starte, begynte imidlertid fetteren, ifølge sin egen beskrivelse, å tvile på sin egen tilståelse. Blant annet reagerte han på at han ikke fikk mareritt om drapet slik han i Bergen landsfengsel hadde hørt at andre drapsmenn fikk. Den 12. august trakk han tilståelsen tilbake.

Nå blir det opp til lagmannsretten å blant annet avgjøre om det er troverdig at fetteren ble manipulert til å tilstå av avhørsleder Stian Elle. Noe teknisk bevis mot den 20 år gamle fetteren, har nemlig påtalemyndigheten ikke.