Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Biskop Fjertnes

Den som skal forsvare ytringens og forskningens frihet, bør ikke krype for maktens symboler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORLAGSSJEF

Anders Heger har denne uka holdt dommedag over stortingspresident Jørgen Kosmo. Bakgrunnen er en kommentar presidenten lot falle ved kongens taffel. I gjenskinnet fra kandelabere og ordensglitter advarte Kosmo mot at spekulasjoner og rykter får en plass i framtidas historieskrivning. Ingen kunne være i tvil om hva han hadde i tankene: teorien om kunstig befruktning i den norske kongefamilien, slik den framsettes i Tor Bomann-Larsens biografi «Folket». Anders Heger kaller det «en uhyrlig uttalelse» som er uten parallell i de to siste hundre år av norsk historie. Intet mindre.

NÅR REDAKTØRER

og journalister roper opp om trusler mot ytringsfriheten, skader det ikke å hente fram det man har av kritiske evner. Store ord og pompøse vendinger hentes fram, også når det prinsipielle grunnlaget er like svakt som isen i april. Det brukes buldrende vendinger fordi vi i Norge ennå ikke har lært at ytringsfriheten omfatter mer enn det som er rent, relevant og opphøyd. Også utsagn som er forstyrrende, støtende, krenkende eller sjokkerende, har beskyttelse ifølge Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Disse rettighetene omfatter også stortingspresidenter.

PROBLEMET

med Anders Hegers dommedag er hans grenseløse autoritetstro. Kosmos lille piruett blåses opp til en dødelig trussel fordi kritikken er «uttalt av landets stortingspresident på vegne av våre folkevalgte». Men det stopper ikke der. Med Norges lengste pekefinger viser en dirrende Heger til at talen ble framført på Det kongelige slott, foran et samlet og feststemt Storting, av dets fremste tillitsmann. Endog kringkastet. Av en mann som bare har kongen over seg i «rang og verdighet i vårt samfunn». I sum innebærer dette - ifølge Heger - at statens øverste representanter forsøker å gi retningslinjer for historikeres og forfatteres måte å tolke historien på.

ER DET

noen som husker Wesenlund-figuren Feriebiskop Fjertnes, prelaten som reiste rundt med ei oppblåsbar kirke? Den katedralen over ytringsfriheten som Anders Heger prøver å konstruere, har visse likheter med feriebispens kirkebygg. Heger må være ganske alene om å mene at uttalelser fra personer i politiske posisjoner er retningsgivende for landets meningsdannelse og forskning. Men i forlagssjefens verden gir presidentens to setninger assosiasjoner i retning av totalitære regimer.

JØRGEN KOSMO

har en lang og interessant politisk karriere. Den tidligere forskalingssnekkeren fra Rana kom raskt med i faglig og politisk arbeid. Han har vært ordfører i Horten, stortingsrepresentant siden 1981 og vært både forsvarsminister og statsråd i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Kosmo er prototypen på en norsk politiker: utholdende, kompromissorientert, ettertenksom og trygg på sin identitet. Det kan man ha respekt for. Men det kunne aldri falle meg inn å se opp til Jørgen Kosmo som en litterær autoritet. Hans ytring om den biografiske historien er selvfølgelig politisk, og hans posisjon gir den ingen særskilt vekt.

DET SOM KANSKJE

gjør Hegers utfall problematisk, er hans motiver. Jeg sier kanskje, fordi motivet ikke er særlig klart. Det kan selvfølgelig være slik at Heger tror på sitt eget spøkelse. At en forlagssjef taler sine forfatteres sak, er dessuten både rett og riktig. La oss håpe at Hegers egentlige ærend ikke er å brennemerke den historiefaglige kritikken av Tor Bomann-Larsens befruktningsteori. Den fortjener nemlig å bli gransket og debattert, ikke minst fordi den mangler avgjørende bevis. Derfor er det foruroligende at forlagssjefen forsøker å parkere oppmerksomheten rundt dette som et resultat av tabloidjournalistikk. Dette damper av dobbeltmoral. Dagbladet refererte befruktningsteorien dagen før boka ble lansert. Skjedde det uten for-lagets kunnskap og medvirk-ning?

I PUBLISISTISK

virksomhet er det alltid en fordel når aktørene har ulik bakgrunn, ulike verdier, politisk oppfatning og lynne. Det skaper bredde og sunne spenninger. Derfor har Anders Heger også en naturlig og viktig plass i norsk forlagsverden. Men når skal mannen oppdage at det er forskjell på moral og moralisme?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media