NEKTET VARSLERSTATUS: Biskop Bernt Eidsvig ble varslet av bispedømmets egen jurist om flere mulige straffbare forhold knyttet til registreringssaken. Han svarte med nekte henen varslerstatus, fordi forholdene allerede var kjent for ham. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
NEKTET VARSLERSTATUS: Biskop Bernt Eidsvig ble varslet av bispedømmets egen jurist om flere mulige straffbare forhold knyttet til registreringssaken. Han svarte med nekte henen varslerstatus, fordi forholdene allerede var kjent for ham. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Biskopens egen jurist om medlemsrotet: «Det er forsett, i verste fall grovt forsettlig»

Oslo katolske bispedømmes egen jurist slo alarm om «gjentatte forsettlige brudd på rutiner og lov». Biskop Bernt Eidsvig nektet henne varslerstatus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): «I denne saken er det ikke snakk om rutinesvikt, men gjentatte forsettlige brudd på rutiner og lov. Praksisen kan heller ikke begrunnes i at det de siste årene har vært en massiv arbeidsinnvandring til Norge».  

Den nådeløse konklusjonen står å lese i det juridiske varselet biskop Bernt Eidsvig fikk fra bispedømmets egen jurist, Eirin Larsen, 7. desember i fjor. Som Dagbladet omtalte onsdag, har Larsen nå sagt opp sin stilling i kirka.

I varselet, som Dagbladet har fått innsyn i etter offentlighetsloven, skriver hun at dersom rekrutteringen til kirka har foregått ved søk i telefonkatalogen, holder det ikke å skylde på utilstrekkelige rutiner: 

«Poenget er at man aktivt har søkt å oppnå medlemmer uten at disse har samtykket til en slik innmelding eller behandling av personopplysninger. Det er forsett, i verste fall grovt forsettlig».   

Les alle sakene om katolikkrotet her.
       
Nektet varslerstatus Juristen, som har avvist å kommentere saken overfor Dagbladet, skriver i varselet at eksterne advokater er hyret inn for de juridiske vurderingene i saken, og at hun ikke er blitt involvert i prosessen. 

«Som jurist i bispedømmet, som rådgiver og av hensyn til virksomheten, er det nødvendig at jeg nå varsler Biskopen».  

Biskopen har selv gitt Dagbladet innsyn i hans svarbrev til juristen, det det går fram at han nektet henne varslerstatus:

«Du bringer ikke fram nye faktiske forhold som ikke var kjent for meg. Ditt notat er derfor ikke et varsel i egentlig forstand», skriver Eidsvig og viser til arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling.

Han takker likevel for notatet, og peker på at det viser sakens alvor både etisk og juridisk.
 
- Jeg har besvart juristens brev av 7. desember 2014. Brevet inneholdt beskrivelser av og påstander om forhold som var fremkommet tidligere, og det var ikke noe nytt av faktisk art i brevet. Hennes juridiske vurderinger var basert på hennes forståelse av faktiske forhold som hun beskrev i brevet, skriver han i en e-post til Dagbladet. 

- Jeg tok brevet til etterretning som uttrykk for hennes oppfatning på disse premisser. Hennes beskrivelser av de faktiske forhold er jeg ikke enig i på alle punkter, og jeg deler ikke alle hennes juridiske konklusjoner, fortsetter han.
  
-Flere mulige lovbrudd Fylkesmannen i Oslo og Akershus har pålagt Oslo katolske bispedømme (OKB), som forvalter medlemslista for hele Den katolske kirke i Norge, å rydde opp etter at Dagbladet gjennom flere artikler har avdekket hvordan antatte katolikker har blitt registrert som medlemmer av trossamfunnet uten viten og samtykke.  

I varselet viser juristen til Fylkesmannens vedtak fra november, og slår alarm om flere mulige straffbare forhold:

«Dersom det er slik at at en "antatt katolikk" faktisk er en person fra et katolsk land, hvor man har innhentet navnet fra telefonkatalogen for så å innhente personopplysninger i Folkeregisteret, uten vedkommende samtykke, er dette i strid med Personopplysningsloven § 8. En slik handling er straffbar».

I varselet medgir juristen at det kan diskuteres hva som kreves  for å kvalifisere til et samtykke, men:     

«Det kan ikke være slik at man ved tilfeldige søk i ulike telefonkataloger har registrert personer som "framstår" som katolikker (hva nå enn det måtte være). Dersom det er tale om en slik registrering, er dette i strid med religionsfriheten, straffbare brudd på personopplysningsloven og ikke i tråd med kravene Trudomssamfunnslovens setter. Det er her også et moment at tallene til grunn for statsstøtte er innhentet på uriktig grunnlag og ikke er representative. (...) En slik måte å søke støtte på er straffbar.»

Den katolske kirka i Norge legger ikke skjul på at de har registrert tusenvis av intetanende innvandrere fra katolske land. Biskopen har innrømmet at kirka fra 2011 registrerte nye medlemmer «ved direkte innmelding på bakgrunn av nasjonalitet». På spørsmål om hvordan denne registreringen konkret har foregått, har biskopen svart:  

- Helt konkret vet jeg ikke. Det er jo ikke jeg som har gjort dette. Men slik jeg forstår det, er de funnet i tilgjengelige, offentlige registre, som telefonkatalogen.

Les også: Biskopen innrømmer: Registrerte innvandrere fra katolske land uten å spørre dem
  - Et internt brev Bispedømmets egen jurist rammer også det som er Eidsvigs viktigste argument når han forsvarer kirka - at det uansett bor flere katolikker i Norge enn det kirka har registrert og at mange av de feilregistrerte uansett er katolikker som ikke har hatt noe imot det:  

«Selv om det trolig er flere katolikker i Norge enn det som er registrert, er ikke det et argument for å melde inn personer som ikke selv har samtykket til innmeldingen. Selv om man er katolikk, er blitt registrert, og ikke har noe imot å være registrert, er heller ikke det et argument for at man skal kunne melde noen inn i medlemsregisteret uten samtykke», skriver hun.

Da Dagbladet konfronterer biskopen med innholdet i varselet, svarer han:

- Dette er et internt brev, og jeg ønsker ikke å gå inn i en offentlig diskusjon om det. Jeg henviser til de fyldige redegjørelsene jeg har gitt tidligere.

På spørsmål om hvorfor han har hyret inn eksterne advokater og ikke involverte sin egen jurist i saken, svarer han likevel: 

- Jeg har brukt eksterne jurister på grunn av sakens omfang. Det gjør jeg alltid ved omfattende saker. Dessuten regnet jeg med at dette ville være en tung belastning for en dyktig men ung og relativt uerfaren jurist å hamle opp med.