Biskopens homofobi

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslo-biskop Ole Chr. Kvarme får offentlig pryl så gulltrådene i embetsdrakta falmer. Etter at han uttalte seg om såkalt reorientering av homofile, har kritikken kommet fra alle kanter. Kirkestatsråd Trond Giske har mer enn antydet at homofobi kan ta liv, Oslos byrådsleder Erling Lae har karakterisert Kvarmes syn som religiøst kvakksalveri, Høyres leder Erna Solberg er skuffet og selv andre biskoper vender tommelen ned. Alt dette er høyst forståelig. Homofili er selvsagt ingen sykdom som kan kureres ved hjelp av psykiatri eller sjelesorg. Biskop Kvarme sprer forakt og hans holdning er belastende for homofile i og utenfor kirken.

At så mange blir opprørt over biskopens synspunkter er derfor helt på sin plass. At mange også synes overrasket, er vanskeligere å akseptere. Helt siden Kvarme ble lansert som Gunnar Stålsetts etterfølger, har det vært klart at han tilhører en fløy i kirken som best kan karakteriseres som tilgivende undertrykkere. Karakteristisk for denne type kristne er at de i det ytre framstår som varme, inkluderende og tolerante. Bak fasaden befinner seg en teologi og en kald tro som ekskluderer de som er annerledes eller som ikke følger den rette sti. Det er bare i en slik splittet verden at det går an å tro at homofili kan kureres. Selv homofobi synes jo nesten uutryddelig - i hvert fall i Den norske kirke.

Som ventet har enkelte allerede slått ring rundt biskop Ole Chr. Kvarme. Han skal gjøres til martyr fordi kritikken er så sterk og ensidig. Men biskopen er ingen forfulgt uskyldighet. Trosfriheten gir ham rett til å ha synspunkter som mange opplever krenkende og undertrykkende. Men trosfriheten gir ingen frihet fra kritikk eller deltakelse i samfunnsdebatten. Vi vil oppfordre Kvarme til å se kritikken i øynene og svare på den, i stedet for å gjemme seg under en stein.

Oslo-bispens homofobi er selvfølgelig bare et symptom på en sykdom som finnes i hele kirkelegemet. Dagens kirkeordning innebærer at slike synspunkter kan fremmes med statens aksept. Tida er overmoden for å sette en sluttstrek for det.